Blir kontrollert av foreldre, har lyst til å flytte ut. Jente 17

Jente, 17

Er 18 neste år og har veldig lyst til å flytte ut. Jg opplever negativt sosial kontroll og blir kontrollert av foreldrene mine. Jg vet ikke hvordan jg skal ha rå til å flytte ut med tanke på at foreldrene mine aldri hadde hjulpet mg med dette. Dems ide er at ingen flytter ut før de er gift. Det er jg IKKE me på. Jg tok opp tema en gang og pappa ble sur og sa at det nevner jg aldri igjen, og hvis jg flytter ut kan jg glemme hele familien min, at de kutter kontakten med meg. Jg har så lyst til å leve et normalt liv men det går ikke når jg bor hjemme. Jg må finne på løgner til hvor jg er/hva jg gjør når jg bare er hos en venninne og ser film fordi foreldrene mine alltid får ideer om at jeg gjør dårlig ting hvis de ikke overvåker. jg går glipp av mye fordi jg ikke tørr å spørre om å gå ut fordi de blir sur. Hva kan jg gjøre med dette? Eneste gangen jg føler mg bra eller normal er når jg drikker. Når jg skal ut å studerer skal de flytte vekk med mg.. så jg får aldri fri fra de. Er bare lei

Hei!

Når jeg leser dine ord blir jeg bekymra for deg. Du blir kontrollert på en måte som hindrer deg i å leve et normalt ungdomsliv. Din pappa sier at du kan miste hele familien dersom du flytter ut. Det er ikke OK og jeg vil si det er en form for trussel. Når man er glad i familien sin så kan en slik beskjed kjennes veldig sårende og kanskje også skummel. Det er ikke rett at du skal gi avkall på din selvstendighet for å få være i familien.

Jeg skjønner godt at også det økonomiske gjør situasjonen vanskeligere. Det kan føles som om du ikke har noen vei ut når du verken kan regne med økonomisk hjelp hjemmefra eller snakke fritt med foreldrene dine om planene dine. Hvis de i tillegg tenker å flytte etter deg selv om du flytter ut for å studere, er det ennå mer bekymringsfullt. Du har rett til frihet og privatliv allerede nå og særlig etter at du har fylt 18 år. Det står i Barneloven, du kan lese mer her.

Du spør hva du skal gjøre med dette. Jeg tenker det første som bør skje er at du snakker med en annen voksen om det du opplever hjemme. Har du noen som støtter deg i ønsket om et friere liv? Kanskje en besteforelder, foreldrene til en venn eller en fin lærer? Det kan hjelpe å ha en diskusjon med foreldrene dine sammen med noen som støtter din sak, og gjerne en voksen som blir respektert av dine foreldre.

Jeg kjenner ikke din historie godt nok til å vite hva som er best for deg, men hvis du ikke har andre familiemedlemmer å støtte deg på, så kan jeg nevne andre steder du kan oppsøke for å få hjelp: Barnevernet eller helsestasjon for ungdom i kommunen din er steder som hjelper ungdom i vanskelige situasjoner som ligner din. Du kan også ringe til Røde Kors sin hjelpetelefon for negativ sosial kontroll. Der kan du være anonym hvis du vil, og du kan få gode råd tilpasset din situasjon og du kan få konkret hjelp.

Jeg vet ikke om du er fra en familie med minoritetsbakgrunn men det kan i tillegg være greit å vite at noen skoler har minoritetsrådgivere. De hjelper ungdommer som utsettes for negativ sosial kontroll. Det finnes minoritetsrådgivere i alle landets fylker, og du finner en oversikt her: https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/minoritetsradgivere-pa-ungdomskoler-og-videregaende-skoler/

Når man har det så vanskelig som du beskriver her, så krever det gjerne både tid og arbeid med kommunikasjonen i en familie for at ungdommen skal få mer frihet og ikke lenger leve med negativ sosial kontroll. Dette skjer ikke av seg selv og kan være vanskelig å stå i alene, også etter at man har blitt 18 år. Så jeg håper du ber om hjelp av en voksen i enten utvidet familie eller i hjelpeapparatet så dere sammen kan finne ut av hva som er best for deg i din situasjon.

Jeg legger ved noen tekster under svaret mitt som handler om det å ville flytte ut og hvilke økonomiske muligheter man har da. Se gjerne på dem, så får du flere tips. Håper dette var til hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 23.10.2026