Foreldrene mine begrenser min frihet

Hei og takk for at du er åpen om din situasjon!

Du er modig som setter ord på følelsene dine og det er tydelig at du står i en veldig vanskelig situasjon.

Mange ungdommer som vokser opp med strenge kulturelle og religiøse rammer, kan kjenne på en konflikt mellom egne behov og familiens forventninger. Du beskriver et sterkt ønske om å være respektfull overfor foreldrene dine, men samtidig trenger du frihet til å være deg selv og at foreldrene dine skal forstå dette.

Det du forteller om reaksjonene deres etter at du hadde kontakt med en gutt, høres veldig inngripende og urettferdig ut. Å bli isolert, miste kontakten med venner og få rykter spredt om seg er ikke noe noen ungdom skal måtte tåle – det kan være en form for psykisk kontroll og negativ sosial kontroll. Dette er ikke greit, uansett hvilke kulturelle/religiøse verdier som ligger bak.

Noen ungdommer i lignende situasjoner ønsker å fortsatt ha en god relasjon med foreldrene sine, og det å finne en balanse kan ta tid – noen ganger lenge – men det betyr ikke at det er umulig. Andre finner den kontroll altfor sterk at de må rett og slett prøve å redde seg selv ut av familien og bo et annet sted. Denne vurderingen er viktig at både du tenker på, men også at en rådgiver/hjelper får vurdert sammen med deg, for å finne den beste løsningen i din situasjon. En slik hjelper kan være en mangfoldsrågiver på en skole eller noen fra barnevernet. De har erfaringer og kompetanse innenfor å håndtere slike saker. Dersom det er aktuelt kan rådgiver gå i dialog med foreldrene og prøve å finne til gode løsninger for dere uten at saken skal bli verre.

Men først er det noen ting som kan være viktig å vite for deg:

Du har rett til å være trygg. Det finnes lover i Norge som skal beskytte ungdom mot tvang, press, vold og frihetsberøvelse. Hvis kontrollen i ditt tilfelle begrenser dine valg, friheter eller gir deg skam og skyld for å være deg selv, så er det viktig å vite at det finnes hjelp.

Du har rett til å bestemme over eget liv. Fra du er 16 år, får du flere rettigheter, blant annet til å bestemme mer selv. Foreldre kan fortsatt sette noen grenser, men de skal ikke kontrollere deg på måter som gjør at du mister deg selv.

Du er ikke alene. Det finnes hjelp å få som tidligere nevn. Ikke bare i form av å "snakke med noen", men gjennom konkrete tiltak og hjelp som du kan få.

Det finnes støtteapparat som jobber med ungdom som har opplevd negativ sosial kontroll, vold og trusler. Du kan kontakte mangfoldsrådgiver på en skole (hvis din skole ikke har det kan du kontakt mangfoldsrådgiver nærmest deg) eller barnevernet i din kommune. Hvis det føles vanskelig å kontakte disse selv, kan du få hjelp anonymt og trygt gjennom Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (81555201) eller Alarmtelefonen for barn og unge (116 111). Det koster ingenting, og du trenger ikke si hvem du er. De kan gi deg råd basert på akkurat din situasjon – og om du ønsker, hjelpe deg videre.

Du har rett til å leve et liv der du kan utvikle deg, uttrykke deg, og kjenne deg trygg, uten frykt for straff eller skam. Det er ikke du som skal bære skyld her, når du ønsker er bare få være deg selv. Du er sterk som står i dette. Husk at det finnes voksne som forstår situasjonen du er i, og som kan stå i det sammen med deg på en trygg måte, uten at det gjør alt verre.

Varm hilsen

Vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no