Foreldre manipulerer og kontrollerer. Hvordan komme meg unna?

Hei

Dette høres ikke greit ut. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at foreldrene dine behandler deg på en måte som ikke er god for deg, med ulike former for kontroll og psykisk vold. Grunnen til at jeg mener det er at  du ikke får ha egne meninger og at mamma sier at det er din skyld at hun må ta hjertemedisiner, eller at de bare vil gi deg trøst om du er enig med dem. Slike måter å snakke til barnet sitt på er å kontrollere og krenke, og om det skjer gjentakende og over tid så er det psykisk vold. Du kan lese mer om det i denne artikkelen og se om du kjenner deg igjen i noe av det. Jeg syns også du skal lese litt om negativ sosial kontroll. Det er også en form for psykisk vold. 

Du skriver at mamma sier at du er en av Guds utvalgte. Da lurer jeg på om foreldrene dine er religiøse og om de krever at også du er det? Jeg vil minne deg på at det å følge en religion er et personlig valg og at du har full religionsfrihet, altså rett til å velge selv om du vil ha en religion eller ikke, hva du vil tro på, og hvordan du vil utøve religionen din.

Jeg skjønner veldig godt at det oppleves vanskelig for deg å komme deg vekk fra foreldrene dine når de manipulerer og tar kontroll på alt som gjelder deg. Men det er viktig at du tar grep for sånn som du har det nå kan det ikke fortsette. Så, hva gjør du?

Jeg mener at du bør starte med å kontakte noen som jobber med negativ sosial kontroll og snakke med dem om det du nå opplever hjemme. Jeg vil anbefale deg at du ganske raskt ringer til Røde kors telefonen. De snakker med ungdommer som opplever negativ sosial kontroll hjemme og de vil hjelpe deg videre.

Jeg blir også glad for å lese at du har venner og at de vet litt om situasjonen din. Kan du kanskje få lov å bo litt hos en av vennene dine i en periode nå fremover? Du er over 18 år og du har lov til å forlate hjemmet ditt uten at mamma og pappa kan bestemme noe annet. Kanskje skal du dra til dem på et tidspunkt der mamma og pappa ikke er hjemme, slik at du ikke må prate med dem før du drar. Så kan du heller få hjelp av noen utenfra (f.eks fra Røde kors-telefonen) til å snakke med mamma og pappa på et senere tidspunkt. Jeg tror det er lurt at dere snakker sammen når det er flere andre voksne tilstede som kan hjelpe deg å si det du vil si, og som forstår hvordan det er å være deg. 

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen flere artikler som har tips til steder du kan søke hjelp. Håper de er til nytte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten