Gråter når jeg er alene og vil rett og slett dø! Livet er slitsomt og tungt

Hei, jente på 13

Takk for spørsmålet ditt. Det høres ut som du er fortvilet og har det vanskelig. Da kan det være lett å tenke desperate tanker om hvordan man skal komme eg ut av det. For noen fører dette til selvmordstanker.

Det er veldig viktig at du ikke forsøker å ta ditt liv. Jeg tolker deg sånn at dette kanskje er et uttrykk for hvor vondt du har det og håper på at du egentlig ikke ønsker å dø i ordets rette forstand. Som sagt så kan tanker om å slippe livet dukke opp i de tyngste periodene man har. Da er det ofte slik at man egentlig ønsker å få det bedre og ikke å dø. Slik er det kanskje for deg også. 

Du forteller at du er glad sammen med andre men at du gråter mye når du er alene. Jeg vet ikke hvorfor det er slik men jeg forstår deg som at du har veldig mye å tenke på. Du sier også at du ikke klarer å fikse problemene dine. Det er ikke slik at man skal måtte klare å fikse opp i alle problemer selv. Alle mennesker trenger andre til å hjelpe dem gjennom livet og i alle fall i vanskelige perioder. Det høres ut som du trenger noen som kan hjelpe deg nå. Du skriver ikke noe om forholdet ditt til dine foreldre eller andre du er nær av voksenpersoner. Det er lurt å snakke med de voksne du er nær om hvordan du har det. De har ofte mer oversikt over hjelpetjenester og har også den fordelen at de kjenner deg godt og kan hjelpe deg med hva du trenger. Det er også mulig å snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Der kan du få råd og veiledning til hva du bør gjøre videre. IKKE sitt alene med det du tenker på. Det er viktig å få snakket om det.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til <3 

Med vennlig hilsen psykologen