Jeg orker ikke mer. Ingenting er verdt å leve for....

Hei!

Jeg forstår at du går med mye inni deg som kan føles kaotisk og vondt. Det høres ut som du har hatt det slik lenge og at det ikke virker som det blir lettere eller bedre. Men ikke gi opp!

Du trenger ikke gå med alt helt alene og å finne ut av alt helt alene. Når vi gjør det så vokser tankene og det blir vanskelig å se eller finne løsninger på det som er kaotisk. Jeg er helt sikker på at du også gjør mye riktig og godt men at det kan forsvinne i det som er vanskelig og vondt. Det kan også kjennes ensomt ut.

Jeg vil anbefale deg å be om en samtale hos helsesykepleier. Der kan du si det du sier til oss. Det å snakke med noen som kan hjelpe deg å sortere i tanker og følelser gjør at du får bedre oversikt over hva som er vondt og hvordan du kan gjøre noe med det. Du trenger ikke fikse alt helt selv og du trenger ikke dø!

Det finnes hjelp å få. Det å miste seg selv er ingen god følelse og det  å snakke med noen gjør at du vil få det bedre og å finne deg selv igjen. Det er en vei å gå og det er nok ikke slik at det plutselig kommer en dag hvor alt er bedre - men ved å gjøre noe med det så er du allerede på god vei til å få det bedre.

Dersom du føler familien din ikke bryr seg, kan du si det til dem? Det er ikke alltid andre forstår hvordan vi har det og dersom vi smiler og sier vi har det bra så vil de kanskje ikke spørre hvordan du har det heller. Ved å si fra forteller du at du ikke har det bra og at du trenger at de bryr seg og spør deg hvordan du har det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Pass godt på deg selv. Du er god som gull!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier