Hva gjør jeg hvis jeg ikke finner noen grunn til å leve mer?

Hei,

Så trist å høre at du har det så vondt. Det er fryktelig å ha det som du beskriver her, spesielt om du føler det ikke er noe som hjelper.

Livet er noen ganger sånn at det blir fryktelig vanskelig, og vi kjenner oss alene. Det som er viktig å vite er at det ikke er noe som er håpløst, selv når det kjennes sånn ut.

Det finnes hjelp, støtte og trøst; og livet endrer seg hele tiden.

Jeg tror det kan være lett å kjenne det som om det ikke hjelper å snakke med noen hvis du holder tilbake hvordan du egentlig har det fordi du er redd for å trenge deg på eller være en byrde.

Mange kjenner seg mer alene med det vanskelig fordi de samtidig går og egentlig skjuler hvor vanskelig alt er. Så en ting du kan gjøre er å spørre deg selv om du faktisk klarer være helt ærlig med de rundt deg om hvordan du har det.

Hvis du legger merke til at du skjuler eller holder tilbake noe, øv deg på å åpne mer og mer opp om det.

Det betyr også at du må være med på å jobbe for å få det bedre. Når vi synes ting ser mørkt ut er det vanskelig å håpe og tro at det kan bli annerledes. Det er nettopp det du trenger de andre rundt deg til å hjelpe deg med, mens du gjør jobben for å få det annerledes.

Du trenger ikke tro på at det hjelper å stå opp om morgenen eller treffe venner, få nok søvn og spise godt. Gå tur i naturen eller drive med hobbyer og ting du liker. Men du må prøve å gjøre de gode tingene for deg selv likevel, og så kan venner, familie og helsevesenet håpe for deg når du ikke klarer det.

For det som kan være tungt er at andre kan hjelpe, støtte og trøste oss, men de kan ikke gjøre jobbe for oss. De kan ikke snakke i terapi eller gå turene eller spise frisk og sunn mat. De tingene må du gjøre. Men du trenger ikke være alene mens du gjør det.

Det er også sånn at det å hjelpe andre mennesker, det er noe vi mennesker trives med å gjøre. Så det er ikke sånn at du er en byrde for andre, du gir dem den gaven det er å hjelpe deg.

De som er glad i deg, de vil at du skal ha det godt. Selvsagt kan det være vondt for dem å høre at du ikke klarer ha lyst til å leve, og de kan bli redde og bekymret. Men de vil at du skal snakke med dem, be om hjelp, og de vil hjelpe deg.

Jeg vil også si at om du ikke kjenner deg hjulpet, eller du ikke har funnet noen det fungerer å snakke med, så er det viktig å forsøke finne noen andre å snakke med.

For det finnes hjelp til deg, og det er ikke meningen du skal gå alene med dette.

Det kan kjennes ut som rusmidler løser problemene for deg, og det gir deg kanskje en pause, men det løser ikke det som egentlig er vondt og vanskelig. I tillegg kan det skape sine egne problemer, og forverre det triste og slitsomme i lengden.

Jeg legger i tillegg til svaret med noen lenker og artikler til deg, og håper dette gir deg litt pågangsmot videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no