Jeg leker glad, men lurer egentlig på hva som er vitsen med livet

Hei,

Så trist å høre at du har det så vondt egentlig. Det høres ut som du har hatt det vanskelig en stund, men at du likevel later som du har det bra. Det kan en del ganger kjennes dobbelt så tungt ut.

Jeg tror at det er en god ide å snakke med noen når du kjenner det som dette. Har du noen venner eller familiemedlemmer du kan prate med? Noen du stoler på og som er gode mot deg?

Hvis ikke, kan du snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom?

Jeg pleier veldig ofte å være opptatt av at det er viktig å snakke med noen.

Det er ikke fordi det å fortelle noen hvordan du har det kommer til å fjerne alt som er vondt og vanskelig på magisk vis, men fordi det å fortelle noen hvordan du har det er nødvendig for at andre skal vite noe om hva du egentlig føler.

Det er en forutsetning, altså en nødvendig start, for at du skal kunne få hjelp, støtte og trøst; og sånn kunne få det bedre.

Vi mennesker trives best med å være en del av et fellesskap. Når du har det vondt og så går alene med det vonde, så blir du avkuttet fra det fellesskapet på flere måter, og da får du det fort verre.

I tillegg kan vi bli veldig dårlige på å komme på gode løsninger for hvordan vi kan få det bedre, hvordan vi kan få det annerledes, når vi har det vanskelig.

Da trenger vi andre perspektiver, og at andre kan hjelpe oss med å ta gode valg for livene våre.

Vi blir også bedre på å skjønne hva vi egentlig tenker på og føler når vi forteller om det eller skriver om det, for da må vi formulere det vi ellers går rundt og kjenner på.

På den måten kan vi se det litt utenfra, og også bli mindre overveldet av selve følelsen av det som er vondt og vanskelig.

For det er sånn at du trenger ikke føler det som dette for alltid, og du kan få det annerledes. Du er veldig ung, har hele livet foran deg, og da er det veldig dumt om du gir det opp nå.

Det er mange ting som kan være vanskelige, og som kan få deg til å lure på hva som er meningen med livet eller hvorfor det er så tøft nå.

Men da er det viktig å huske på at livet er stort og fylt med alt mulig rart. Det er ikke sannsynlig at du kommer til å føle det som dette for alltid, og det er ingenting som er håpløst selv når det kjennes sånn ut.

Min oppfordring til deg er å slutte late som du er glad når du ikke er det, og få fortalt litt til noen hvordan du egentlig har det.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no