Jeg er så sliten av å holde alt inni meg

Hei,

Så bra du skriver inn til oss når du kjenner at det begynner å bli for mye å gå alene med dette, og du ikke helt vet hva du skal gjøre.

Det høres ikke ut som det er noe rart at dette begynner å bli litt slitsomt for deg. Ikke bare har du det vanskelig, men du skriver at du jobber veldig hardt med å late som du har det bra. Da får du det gjerne dobbelt så tungt.

Jeg synes du burde snakke med noen om hvordan du har det. Jeg skjønner at du har lyst til å skåne folk, men sannheten er at det egentlig ikke er bedre for dem å ikke vite hvordan du har det. Tenk deg at det er omvendt, at noen du bryr deg om later som de har det bra når de egentlig har det dårlig. Kjennes det ok ut?

Det kan være viktig å huske på at det kan være en gave til de rundt oss å la dem hjelpe oss. Vi mennesker liker å passe på og hjelpe hverandre, så det er ikke bare en dårlig ting å la andre hjelpe oss. Det kan også gi dem noe godt.

I tillegg er det nok en av de eneste måtene du kan få det annerledes på. Som du skriver så avsluttet du hos BUP fordi de ikke visste hvordan du egentlig hadde det. Det er jo sånn at det er veldig vanskelig for de rundt oss å hjelpe oss på noe vis, hvis de ikke vet om hvordan vi egentlig har det.

Derfor er det så viktig å snakke sammen og fortelle noe om hvordan det føles. Det kan kjennes vanskelig ut, kanskje kan det til og med kjennes umulig ut, og da gjelder det å dele opp problemene i mindre biter og forsøke lirke litt.

Med det mener jeg, kan du for eksempel starte med å si at du ikke har det så bra? Eller å si at du gjerne vil snakke om hvordan du har det, men du synes det er vanskelig? Du kan også bruke det du har skrevet her til oss, jeg synes du forklarer flere ting ganske godt der. I tillegg tror jeg det kan hjelpe deg til å komme i gang med samtalen.

Det er ikke uvanlig at om du har gått til BUP eller annen behandling før, så kommer du tilbake igjen. Det betyr at de som jobber der vil kunne forstå at du trenger tilbud igjen. Det er ikke fordi du er svak eller ikke mestrer noe, men fordi heling, terapi og psykisk helse er en pågående prosess som kan ta veier litt frem og tilbake. Det er helt vanlig at tanker og følelser tar lengre tid å jobbe med og håndtere, enn akkurat kroppsvekt, for eksempel. Det betyr bare at du er et menneske som alle andre.

Det er en god ting å ville være en positiv del av andres liv, som du vil. Men det betyr at det er viktig at du tar vare på deg selv, og sørger for å ha det godt, heller enn at du skal late som du har det annerledes enn du har det.

Det å ha det vanskelig og å snakke om det handler ikke om at du er en negativ person, det kan handle om at du har det vanskelig, trenger hjelp, og strekker deg etter det. Selv om det kan være vondt og vanskelig, så er det ikke en dårlig ting å be om hjelp og trøst. I tillegg er det mer sannsynlig at du klarer å ha det godt og være positiv om du er ærlig om hvordan du har det og får hjelp med det.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre. Jeg håper dette ga deg litt støtte på veien.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no