Etter spiseforstyrrelse er trening vanskelig å like

Hei,

Så fint at du skriver inn med dette spørsmålet. Jeg er også glad for å høre at du kjenner deg bedre nå enn før og har blitt frisk.

Det er kanskje ikke så rart at det med trening har blitt vanskelig ut i fra det du beskriver, og jeg tror jeg skjønner hva du mener.

Før har dette med trening, kropp og mat vært mer skummelt og vanskelig for deg, og du sitter med noen dårlige erfaringer fra hvordan trening har vært for deg. Kanskje mer som noe du følte du måtte driver med, enn noe du likte eller hadde lyst til.

Kanskje er du også redd for å bli dårlig igjen av å trene? Eller at det å trene skal sette i gang negative tankespiraler hos deg, for eksempel?

Hvis dette med frykt er relevant for deg, så kan det være en god ide å lage en liten plan for hva du skal gjøre om du merker du begynner tenke negativ eller vanskelig om treningen eller kroppen din. Hva er tanker som ikke er bra for deg? Kan du kjenne dem igjen? Hva kan være lurt å gjøre da? Etc.

Ellers kan det være sånn at du ikke har så mange gode erfaringer med trening, og at du rett og slett er nødt til å finne det. Sånn er det mange som kan ha det, selv om de ikke nødvendigvis deler akkurat din erfaring med hvorfor trening er vanskelig eller ubehagelig.

Det som da kan være en god ide er å gjøre aktiviteter som ikke er det du tidligere drev med av trening. Det kan være annen type trening, for eksempel at du tester ut andre gruppetimer enn det du har deltatt på, eller prøver yoga heller enn styrkeøvelser. Eller omvendt.

Det kan også være fint å ha et fokus på bevegelse, uten at trening står i sentrum. For eksempel det å bade om sommeren som kan inneholde svømming, uten at svømme-treningen er målet, eller det å gå en tur i skogen eller opp et fjell for å få med seg naturen.

Det er mye sunn bevegelse i en gåtur, for eksempel, uten at trening trenger stå i sentrum eller være det viktigste. På den måten kan du få inn fysiske aktivitet, uten at det er noe du tenker på eller trenger være opptatt av.

Det er jo riktig at trening anbefales, men det er samtidig ikke sunt eller godt for deg å bruke masse tid på noe du synes er ubehagelig eller kjipt. Så noe av det aller viktigste kan være å ikke stresse for mye med tanker på at du "burde" eller "må" trene.

Trening og fysisk bevegelse er bra for deg på flere ulike måter i moderate mengder og om du finner noe du trives med. Men du har tid til å finne ut av hva slags bevegelse og trening som er godt og riktig for deg.

Det beste ville være om du fant noe du liker og synes er gøy, og som du har lyst til å bruke litt tid på uten at det forstyrrer tankene dine for mye.

Kanskje kunne det også være fint å finne noen å finne på noen aktiviteter sammen med? Hvis du har venner du kan samarbeide med, så kan du be om tips og bli med på noe de liker og synes er gøy. Forhåpentligvis kan noe av deres glede smitte litt på deg, og så kan du få noen bedre erfaringer som "legger deg over" de dårlige du har med deg.

Jeg håper dette ga deg noen tips for å få det bedre med trening etter hvert, og at du uansett lar deg selv stresse ned med å finne dette ut kjappest mulig. Ta den tiden det tar, og så blir det nok lettere etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no