Hele hodet mitt er sort og jeg tenker på å ikke leve lengre

Gutt, 18

Hei, jeg lurer på enn ting eller flere ting, hva har jeg med livet mitt. Hele hode mitt er sort og gleder meg ikke lengre til jul, nyttår eller bursdag lengre. Og jeg har det vanskelig fortiden har tenkt til å ta livet mitt siden har det ikke så bare siden det sorte tankene minne vinner over meg når jeg er med foreldrene mine så viser jeg ikke noe smil lengre og det samme med vennene mine jeg er alltid deprimert men viser det ikke til andre. Når jeg er hjemme aleine så griner jeg for meg selv sitter og tenker på det jeg tenker på og vet ikke hva jeg skal gjøre lengre med livet vil ta livet men vet ikke hvordan. Og vet ikke om jeg orker å være her i verden lengre siden det er ikke noe for meg hva kan jeg gjøre for å ta livet eller gjør for å ta det? Har ikke noe grunn til å være her lengre siden har gitt opp for lenge siden og orker ikke å ha det sånt lengre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det sånn og ikke deler det med noen andre. Det høres fryktelig ensomt og trist ut det du beskriver.

Jeg vil spørre deg om hvorfor du går så utrolig alene med dette tunge? Har du delt hvordan du har følt det før, men sluttet med det nå, eller er du vant til å aldri dele hvordan du har det med andre?

Jeg tror det kunne være bra for deg å ikke late som hele tiden. Ikke smile og si alt er greit når alt egentlig er helt sort, som du selv skriver. Livet kan være vanskelig, noen ganger skikkelig skikkelig vanskelig, og da trenger vi hverandre til å hjelpe oss gjennom det.

Du er ikke alene om å ha det vanskelig og tungt, men når du ikke sier til noen hvordan du har det blir du alene med det likevel. Når du ikke bare har det vanskelig, men blir ensom med det vanskelige i tillegg så blir alt bare verre. Da kan det nesten bli umulig å kjenne noe annet enn håpløshet.

Det viktigste å si til den håpløsheten er at det er en følelse. Følelser kommer og går, de endrer seg, og de er ikke hele sannheten selv om det kan kjennes sånn ut. Ting kan bli annerledes for deg, og det er så viktig at du er her for å oppleve det.

Det kan hende at du må snakke med noen for å få det annerledes. For akkurat nå går du bare rundt alene i dine egne tanker, og akkurat nå er ikke det et godt eller trygt sted for deg å være.

Hvis man blir veldig nedstemt så blir det som du sier helt sort i hodet, og det er blant annet derfor vi trenger å snakke med andre mennesker, så vi kan få inn andre farger.

Akkurat nå sier jeg til deg at jeg sitter her sammen med deg i mørket og det kommer til å gå over. Du trenger flere å sitte sammen med. Du trenger å gråte sammen med noen, ikke gråte alene.

Andre folk kan ikke ta bort alt det som er vanskelig, men de kan gjøre det litt mindre grusomt at det vanskelige er der. Sånn at du holder ut til det har gått over og blitt annerledes. Sånn at du holder ut til lysere dager der du kan nyte livet ditt. For det kommer.

Hvis du ikke kan snakke med familie eller venner, hvis det blir for vanskelig, så vær så snill snakk med noen andre. Snakk med fastlegen din eller helsesykepleier på skolen. Gå på helsestasjon for ungdom og snakk med noen der.

Ikke sitt alene i mørket.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 18.12.2022