Jeg strever med dårlig samvittighet etter en melding jeg sendte til venn

Hei,

Så godt å høre at du har det bedre, og at det gikk bra den gangen du holdt på å ta livet ditt. Det høres ut som du har fått hjelp, og at du har en skikkelig god venninne, det er så viktig.

Noe av det vanskeligste når vi har gjort noe vi angrer på, og ting har vært vanskelig, kan være å tilgi oss selv.

Det handler jo om at dette var alvorlig og skummelt, at du er veldig glad i din venninne, og at du kan sette deg inn i hvor vanskelig det må ha vært for henne.

Alt det er egentlig gode ting. Det sier noe om at du bryr deg om både deg selv og venninnen din, og at du både tar dette som har skjedd på alvor og er glad for at det ikke gikk så ille som det kunne gått.

Samtidig er jeg enig med deg i at det er på tide å legge dette bak deg, og at du burde tilgi deg selv og gå videre.

Dette er noe som har skjedd i fortiden, det gikk bra, og du har sagt unnskyld for at du skremte venninnen din.

Det du også kan huske på er at du ikke hadde det noe bra da det skjedde. Du sendte ikke henne en melding for å skremme henne, du sendte henne en melding fordi du er glad i henne og kanskje også nettopp for å be om hjelp.

Å få selvmordstanker og planlegge ta sitt eget liv handler sjeldent egentlig om å ville dø. Det handler som oftest om å kjenne på en fryktelig håpløshet, motløshet og å ha det veldig vondt. Det å tro at det ikke finnes noen annen utvei, selv om det er feil.

Men så vil de fleste leve. De vil bare at livet skal være annerledes. Derfor vil mange ha hjelp, og de vil reddes. Jeg tror det kan ha vært sånn for deg, at du sendte melding til venninnen din fordi du ville koble deg på en person du er glad i, og som du kjenner er glad i deg.

Det er helt menneskelig, egentlig veldig sunt, og det gjør ikke deg til verdens verste menneske at du gjorde det.

Selvsagt er det ikke ålreit å kjenne at vi har sendt en skummel melding til noen vi er glad i, at hun ble veldig redd og måtte hjelpe deg. Men sånn er livet noen ganger, og hun har tilgitt deg for det.

Det er jo viktig at du sier i fra til dine nærmeste om og når du strever med så mørke tanker som dette. Vi mennesker er flokkdyr og trenger hverandre, og det er en god ting å snakke med noen når det blir kjempevanskelig å være oss.

Hvis det er sånn at du har en behandler du snakker med og får hjelp av, så kan dette også være noe som er kjempefint å snakke med hen om.

Det har vært voldsomt, alt dette her, og det er ikke så rart at det tar litt tid å legge alt bak deg. Kanskje går det litt lettere med litt hjelp, ved at du også snakker med noen voksne om at du tenker mye på dette.

Det kan også være at en del av vanskene du har med å legge deg bak deg er kobla til vanskelige følelser og tanker du generelt har om deg selv. Noen kjenner seg som dårlige mennesker, eller er redd for at de er slemme, selv om det ikke er sant.

Da kan det være vanskeligere å gå videre, og lettere fokusere på kjipe ting. Det kan være veldig viktig å snakke om i terapi for eksempel. Hvis du ikke har noen oppfølging vil jeg råde deg til å snakke med noen på helsestasjon for ungdom, eller fastlegen din, for å få en henvisning til det.

Du kan for eksempel bruke det du skriver her til oss for å vise hva du har strevd med, og strever med nå.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre, og ønsker deg masse lykke til. Du jobber så godt med disse tingene, og etter hvert er jeg sikker på du klarer legge det litt mer bak deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no