Er redd for at vennen min skal ta livet av seg!

Jente, 14

Hei. Vennen min sier aldri unnskyld til meg, hun mener at alt, alltid er min skyld, hun utestenger meg og hun mener at det også er min skyld. Hun kan ikke forklare hvorfor alt er min skyld og uansett hva så var det alltid jeg som måtte krype til korset. Til slutt ble jeg lei fordi hun ble sur på meg fordi jeg var lei meg fordi hun utestengte meg. Jeg har andre, bedre venner jeg kan være med. Det er bare ett problem. Hun har sakt at hvis det ikke var for meg ville hun ha tatt livet. Nå går jeg rundt og er redd for at hun skal gjøre det. For eksempel kom hun ikke på skolen I dag. Hun er sikkert bare syk, men det er en frykt for at hun ikke lever mer som ligger nederst i magen. Jeg føler at hvis hun tar livet er det min skyld fordi jeg ikke kryper til korset og sier unnskyld som jeg vanligvis pleier å gjøre.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er veldig tungt å stå i, og det er helt forståelig at du er redd, forvirret og har vondt i magen.

Ingen har rett til å legge ansvaret for sitt eget liv på deg. Når en venn sier «hvis det ikke var for deg, hadde jeg tatt livet mitt», er det en veldig alvorlig og urettferdig belastning å legge på en 14-åring. Det er ikke kjærlighet eller vennskap – det er press og kontroll.

Det du beskriver ligner på emosjonell manipulering: Hun tar ikke ansvar selv og gir deg skylden uansett. Hun utestenger deg og sier at det er din feil. Hun forventer at du alltid skal si unnskyld, selv når du er den som er lei deg. Hun bruker trusler om å ta livet sitt for å få deg til å bli. Det er ikke din jobb å redde henne alene. Faktisk kan det være farlig for både deg og henne om du prøver å bære dette selv.

Anbefaler deg å gjøre følgende. Dette er viktig, selv om det føles skummelt:

Si ifra til en voksen du stoler på – i dag: Foreldre/foresatte, kontaktlærer, helsesykepleier på skolen, rådgiver – hvem som helst trygg. Vis dem gjerne meldinger hun har sendt hvis du har.

Hvis du er bekymret for at hun kan skade seg selv akkurat nå, er det riktig å ta det videre til voksne som kan hjelpe henne profesjonelt. Det er å bry seg – ikke å sladre.

Du har lov til å ha andre venner og ta pauser fra henne. Det gjør deg ikke slem eller ansvarsløs.

Hvis du vil, kan du sende henne en kort melding som: «Jeg bryr meg om deg og vil at du skal få hjelp. Jeg har sagt ifra til en voksen fordi jeg er redd for deg.» Mer enn det trenger du ikke gjøre.

Du er ikke et dårlig menneske fordi du setter grenser. Du er en tenåring som prøver å gjøre ditt beste i en altfor vanskelig situasjon. Å involvere voksne er det modigste og mest omsorgsfulle du kan gjøre – både for henne og for deg selv.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 15.1.2026