Jeg orker ikke leve mer, jeg gjør så mye dumme ting

Hei,

Jeg skjønner på deg at du er veldig fortvila, og at det kjennes ut som om det ikke er noen utvei. Men det stemmer ikke.

Noe av det viktigste å huske på når livet blir så rotete og vanskelig som du beskriver her, er at det alltid finnes flere og bedre løsninger enn du kan komme på nå.

Det du beskriver er egentlig en følelse av at noe må endre seg, at du ikke har lyst til å fortsette som du har gjort til nå. Det er likevel ikke det samme som at det er en god ide å dø.

Du kan endre livet ditt, du kan få det annerledes, og du kan få det bedre. Uansett hvor mye du kan ha løyet eller gjort dumme ting, gjort feil eller gjort noe vanskelig så kan du ordne opp i det og bli tilgitt.

Det er ikke sånn at å late som du har det bedre enn du har det, å lyve om karakterer eller til og med gjøre noe alvorlig gjør at du er helt fortapt. Du kan få hjelp, støtte og trøst; og du fortjener fremdeles de tingene.

Så kan det kjennes veldig vanskelig ut å snakke om det. Det kan jeg skjønne. Det er også ganske vanlig. Mange kjenner på skam hvis de har gjort noe galt, og de er redd for konsekvensene av å fortelle eller avsløre seg selv.

Men som sagt: Du fortjener å få hjelp, støtte og trøst. Også selv om det er noe du må si unnskyld for. Vi mennesker gjør feil, og det er lov.

Hvis det kjennes for umulig ut å snakke med noen andre nå, så kan du starte med å skrive ned det du har gjort eller det du føler og tenker om det for deg selv.

Kanskje du da kan få sortert litt hva som egentlig har skjedd, og hva det gjør med deg?

Det vil være litt som å starte en samtale med deg selv, og du kan forhåpentligvis kjenne at du kan få følelsene litt på avstand så du ikke blir helt overveldet av dem.

Da vil du også kunne bruke det som en øvelse på det å snakke med andre om hvordan du har det, og hva som skjer.

Husk at du ikke trenger å fortelle alt til alle, du trenger ikke starte med å fortelle alt til den du begynner å snakke med, og du trenger ikke vite helt hva du har lyst til å si.

Du kan også snakke med noen som ikke kjenner deg fra før, som helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom.

Kanskje du kan starte med å fortelle oss eller noen på en hjelpetelefon litt mer hva du mener du har gjort og hva som har skjedd? Da kan du være anonym, du trenger altså ikke fortelle hvem du er hvis du ikke vil.

Hvis det er sånn at du lyver om karakterer for å ikke skuffe andre, og du later som du har det bedre enn du har det, så høres det veldig slitsomt og vanskelig ut.

Det er ikke meningen vi skal gå alene med hvordan vi har det i livene våre, og hva som skjer. Vi har det alltid bedre når vi deler hvordan vi har det, både gode og dårlige ting.

Du kan også begynne med å endre valgene du tar for hverdagen din. Hvis du ikke har lyst til å skjule hvordan du har det, eller hvordan det går med jobb eller skole eller hva som helst: forsøk å jobbe med å ikke skjule det.

Det kan være vanskelig å endre seg, men det er ikke umulig. Du trenger heller ikke endre alt med en gang. Prøv litt og litt og små endringer, se hvordan det føles. Se hvordan andre reagerer, og kjenn etter hvordan det føles for deg.

Første steg til å endre livet sitt slik at du får levd slik du ønsker er å legge merke til at du ikke liker sånn det er nå.

Det kan kjennes smertefullt ut, og det er ikke alltid behagelig med endring eller arbeid for å få det annerledes, men vil det ikke være verdt det om du får et bedre liv hvor du liker deg selv bedre?

Husk at ingenting er håpløst, selv når det kjennes sånn ut. Du kan få det bedre og annerledes, og det fortjener du, selv om du kan ha gjort feil.

Hvis du er helt i krise og tenker mye på døden bør du ringe legevakt på 116 117, eller ambulanse på 113.

Husk at det finnes hjelp for deg, uansett hva du trenger hjelp med.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no