Jeg vil ikke dø men jeg ønsker heller ikke å leve...

Hei jente 17 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt og at du får tanker om døden.

Tanker kan være krevende. De kan gi oss mye informasjon - både relevant og mindre relevant. Vi tenker om selvmordstanker at de er et symptom på at vi ikke har det så bra. Vi ønsker ikke å dø men vi ønsker at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne.

Du er glad i dine foreldre og du ville aldri dø fra dem. Det er bra tenker jeg. Da har du noe å leve for og du har noen som er viktige for deg og som bryr seg om deg.

Dine tanker kan være et uttrykk for at du har skyldfølelse. Det trenger ikke være slik men det kan være en måte og forstå tankene dine på.

Det at du føler deg som en psykopat trenger ikke bety at du er en psykopat men du tenker at hadde det ikke vært for foreldrene dine så hadde du kanskje tatt selvmord. Dersom noe hendte med dine foreldre så hadde det også vært lettere for deg å dø.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen slik at du kan ha noen å sortere i tanker og følelser sammen med. Da vil du få en bedre forståelse av deg selv og hva det er som gjør at du føler deg uten kraft og viljestyrke akkurat nå.

Jeg vet ikke om dagens situasjon knyttet til Korona viruset skremmer deg og bidrar til din kraftløshet? Det er mange som er redde og som blir usikre på fremtiden. Du er ikke alene!

Jeg vil anbefale deg å prate med de du har rundt deg. Snakk om det som plager deg - du kan si at du ikke har det så bra.

Forsøk å ha faste rutiner selv i denne hverdagen som er litt annerledes.

Stå opp til samme tid. Spis frokost. Lag deg en plan over hva du skal fylle tiden med hver dag. Enten det er skole, spill, samtale med venner via nett eller andre aktiviteter.

Dette gir mindre rom til grubling og negative tanker.

Dersom du ikke har noen å prate med anbefaler jeg deg å snakke med helsesykepleier på skole (mange har mulighet for å snakke via nett/ telefon). Det finnes også andre du kan snakke med - jeg legger ved noen artikler til deg om dette.

Det å snakke om vonde tanker gjør at man føler seg mindre alene. Det er mange som strever og du er ikke alene hvis det kan være en trøst.

Jeg håper du får det bedre snart. God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier