Ubehagelig å vite at foreldrene mine har sex i rommet ved siden av

Hei!

Jeg skjønner godt at du ikke liker å høre eller tenke på at foreldrene dine har sex. Ingen barn/ungdommer liker det. Det kan være både flaut og ekkelt for barn å se for seg noe som er helt privat og hører til voksenlivet. 

Du forteller også at foreldrene dine er åpne og tolerante når det gjelder seksualitet. Det er jo fint og trygt, samtidig som de bør ta hensyn til grensene dine. Det kan bli for mye åpenhet og. Det er f.eks ikke helt OK at de ber deg ta på headset for å unngå å høre dem ha sex. Jeg tenker heller at de har ansvar for å lage mindre lyd, så lenge de vet at dere barna er hjemme og er våkne.

Du har forsøkt å snakke med foreldrene dine en gang for noen år siden, skriver du. Det var tøft gjort. Men tror du at du kan klare å ta en ny samtale? Jeg tenker at de trenger en påminning. Nå er du jo både eldre og ting virker verre enn sist, du er mer utrygg og føler mer ubehag.

Hvis det blir vanskelig å snakke med dem begge to på en gang så start med den forelderen du føler deg mest komfortabel og trygg med. Be om en samtale på et tidspunkt der det er ro og litt god tid.

Når det gjelder hva du skal si så er mitt tips følgende: Vi har skrevet en veldig fin og informativ artikkel om det å høre foreldrene sine ha sex. Den finner du her. I artikkelen står det en del om hva man konkret kan si til foreldrene sine uten at det blir for flaut eller rart og det står hva man kan gjøre om det at du hører dem ha sex ikke stopper. Den syns jeg du skal lese! Du kan faktisk også be foreldrene dine lese den - og lese svaret mitt her til deg. Så slipper du å si så mye selv.

Og når det gjelder tankene du har om foreldrene dine som blir så ubehagelige for deg, så kan det hjelpe å ha med seg at tanker trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre, tanker er bare tanker. Det at tankene dine kommer betyr ikke at du må la de bety så mye, eller høre på dem. Ved å forsøke å se de tankene du får «utenfra» og heller la dem passere så vil du kanskje klare å stoppe deg selv fra å la de herje så mye med deg. En metafor som kan være god å bruke er at du ser for deg at du står på et busstopp ved en motorvei. Bilene som kjører forbi er tankene dine. Du trenger ikke å sitte på med noen av bilene (tankene), bare la dem passere i sin egen fart. De fleste tanker passerer og blir borte, om de ikke får noe særlig oppmerksomhet.

Jeg håper du tar mot til deg og klarer å snakke med den ene eller begge foreldrene dine slik at det blir mindre ukomfortabelt for deg fremover.

Jeg legger også ved en fin app til deg (Tankevirus), som har øvelser du kan prøve deg på for å redusere de ubehagelige tankene som plager deg. Lykke til!  

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no