Jeg føler jeg ikke har min egen personlighet...

Jente, 18

Jeg føler jeg ikke har min egen originale personlighet og jeg setter meg ikke selv først. Jeg føler jeg gjør mye for å please andre uten at de vet jeg gjør det. Jeg ofrer mye. Et eksempel er at jeg fikk mld av en venn som spurte om vi kunne kjøre på maccen. Hun har ikke lappen så jeg måtte ta bilen. Jeg fikk ikke lov av foreldrene mine så jeg kranglet meg til det og til slutt bare tok jeg den. Jeg burde jo egt bare si til vennen min at vi kunne ta det en annen dag, men jeg måtte gjøre det vansklig for meg selv. Når hun gikk inn i bilen, sa jeg ikke hva som hadde skjedd. Det er sånne hendelser som gjør at jeg ikke føler jeg er min egen person. Jeg har totalt ulik personlighet med de ulike vennene mine. Jeg føler jeg holder oppe en fasade. jeg er en lystløgner også så jeg lyger om ting som ikke har skjedd. Jeg føler jeg lever bak en fasade. Jeg vet ikke hvem jeg er lenger. De vennene jeg har er GODE venner, men de har ikke peilig på at jeg egentlig er en kjedli dust som ikke har noe liv

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du ikke kjenner deg helt igjen og at du føler du har fått en annen personlighet. Jeg legger også merke til at du omtaler deg selv som en kjedelig dust og at du da har en fasade som viser vennene dine noe helt annet enn dette. Sånt kan gjøre at vi kan føle at vi mister oss selv.

Jeg er helt sikker på at du ikke er en kjedelig dust!

Det å være pleasende overfor andre er ingen dårlig egenskap men dersom vi gjør det fordi vi egentlig er redd for andre ikke vil like oss for den vi er så kan det bli veldig slitsomt.

Det å sette grenser eller si fra til venner (som f eks det eksemplet du nevnte med bilen til foreldrene dine) innebærer en liten risiko for at andre kan tenke om oss at vi ikke er gode nok venner og at de ikke vil være med oss likevel. Jeg vet ikke om det er slik for deg. Vet du hvorfor du ikke våger si at du ikke fikk låne bilen og ikke kunne kjøre henne?

Eller hvorfor du i andre situasjoner strekker deg forå please andre?

Mitt beste råd til deg er å forsøke å si nei når det oppstår situasjoner hvor du føler du må strekke deg ekstra for å få til noe for andre. Forsøk og øv deg på å sette deg selv først. Jeg vil også oppfordre deg til å be om samtale hos helsesykepleier på skole eller på helsestasjon for ungdom. Det å sortere i tanker og følelser sammen med noen kan gjøre at det blir klarere for deg hvorfor det har blitt slik for deg.

Du har nok ikke mistet deg selv selv om det kan føles slik men dersom vi hele tiden går på akkord med oss selv for å please andre blir vi utydelige for oss selv og andre og det kan være slitsomt.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 31.3.2022