Spørsmål og svar

Er utadvendt/sosial men planlegger sosiale hendelser og stammer

Jente, 16

Er det noe galt med meg? Jeg er egt en veldig sosial person som elsker å møte nye mennesker og synes det er veldig spennende. Er ganske sikker på at det ikke er sosial angst, men nesten hver gang jeg skal snakke med/møte noen planlegger jeg hele senarioet i hodet fra hva den personen skal si og jeg skal svare osv. Har gjort dette hele livet, i tillegg til at jeg kan gå fra å være helt ‘på’ til fjern og ukonsentrert bare i løpet av sekunder. Dette kan skje når som helst. Itillegg til planleggingen av møter med folk kan jeg begynne å stamme når jeg faktisk skal si ordene jeg har tenkt over. Er dette en diagnose? for vet ikke om noen som har det sånn, og har aldri hørt om denne typen sosiale problemer før. Dette går utover selvtilliten min, da jeg egentlig er veldig utadvendt

Svar

Hei du!

Dette i seg selv er nok ikke noe diagnose. Du har rett i at det kan minne om sosial angst i den forstand at de som har sosial angst ofte vil lage "manus" over hva de skal si (og ikke si) for å prøve å regulere ned angsten og "forberede" seg på sosiale situasjoner. Dette vil som oftest fungere veldig dårlig fordi man blir veldig selvbevisst av dette og så er det jo også slik at det er umulig å si hva andre vil si og gjøre slik at man faktisk ikke kan planlegge scenarioer i fremtiden ned til minste detalj.

Og apropos selvbevisst så høres det ut som at det er dette som skjer når du går fra å være "på" til å bli ukonsentrert. Det høres ut som du blir veldig bevisst deg selv og at du da gjerne blir usikker og begynner å stamme. Det vil innvirke negativt å lage manus/"scenario" ettersom man blir stakkato og lite fleksibel av det - det er derfor ikke en lur forberedelse til noe sosialt og det høres ut som at det gjør deg litt usikker og lager mer problemer enn det er positivt.

Det som er lurt å øve seg på er noe man kaller for "aksept inn, fokus ut". Det handler om å la det som skjer i kroppen bare skje - ikke prøve å ta vekk noe (f.eks ikke henge seg opp i at man stammer, rødmer, skjelver eller noe annet som skjer) men bare la kroppen og det som skjer i kroppen være. Så er det samtidig lurt å øve seg på å flytte fokuset sitt over på det de andre sier, det de andre gjør og det som skjer i rommet. Det blir nok også i denne forbindelse lurt å øve seg på å ikke lage manus/"scenario" oppe i hodet ditt for å øve deg på å bli mer fri sosialt.

Så oppsummert høres det ut som at det å lage disse "planene" i hodet bidrar negativt og at du blir ganske selvbevisst. Men det er ikke en diagnose i seg selv å holde på med dette.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 13.1.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål