Sliter med å si til moren min at jeg er glad i henne
Jente, 13
Jeg sliter veldig med å uttrykke til moren min at jeg er glad i henne. Når foreldrene mine sier at de er glad i meg greier jeg aldri å si det tilbake, men jeg greier fint å si det til andre jeg er glad i. Vi har lite til felles, jeg synes det er vanskelig å snakke med hun. Jeg vet hun blir lei seg, og jeg har overhørt hun si til faren min at hun føler seg ubrukelig. Hun har ikke gjort meg noe, så jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn jeg er.
Svar
Hei!
Det er helt normalt å streve med å si at man er glad i foreldrene sine når man begynner å bli ungdom. Det er rett og slett en del av en naturlig utvikling mot det å skulle løsrive seg og klare seg mer på egenhånd.
Du skriver at det går fint å si at du er glad i andre. Dette er jo også et bevis på denne løsrivelsesendringen - det er ikke ordene i seg selv du ikke klarer å si, det er hvem du sier det til. Jo eldre du blir, jo mer orienterer du deg ut mot venner og mot livet utenfor familien. Det at du trekker deg litt vekk fra familien din og ønsker mindre dialog med dem av denne typen, er på en måte litt lurt. For da er du ikke alt for knytta til dem når du etter hvert skal flytte ut. Så du trenger ikke føle deg ukomfortabel, ha dårlig samvittighet eller forsøke å presse deg selv til å snakke på en måte du ikke føler deg komfortabel med. For det du kjenner på er helt normalt!
Du har lov til å være akkurat slik du er og jeg er helt sikker på at moren din har forståelse for dette innerst inne, selv om det kan føles sårt. Voksne må også jobbe med å tåle at foreldrerollen deres endrer seg og at de ikke vil få den samme oppmerksomheten og hengivenheten fra ungdommen sin, som før.
Likevel kan det være fint for moren din å vite at du tenker på dette og at du er klar over at du nå strever med å si at du er glad i henne. De fleste foreldre har hatt det akkurat slik selv med sin familie da de var unge, og det er stor sannsynlighet at hun vil forstå. Du kan også forklare at selv om du ikke klarer å si det så ofte så er du fortsatt glad i henne. Du kan eventuelt skrive det i et brev/sms/snap? Kanskje det vil være godt for deg å få lov å si det også, da trenger du ikke tenke at moren din misforstår og du trenger ikke ha dårlig samvittighet.
Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over hvordan ditt forhold til moren din har endret seg, får meg til å tenke at du bryr deg veldig om henne og ønsker et godt forhold til henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, dersom du vil snakke litt med moren din om det du føler på.
Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 16.11.2021
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
