Jeg kan ikke leve uten han og det er vanskelig å være sammen med han.

Hei! Det er leit å lese at du har det slik. Jeg tror ikke han er så sunn for deg som du skulle ønske. Jeg forstår at du er glad i han, og at dere kan ha mange fine ting sammen. Men man skal ha flere gode stunder i et forhold, enn dårlige. Og man skal bli behandlet med kjærlighet, omsorg, respekt, ærlighet og raushet. Hvordan er han oppi dette?

Ønsker du å være sammen med en hvor du må passe på hva du sier hele tiden, som er sjalu på deg for den minste ting, og som tror du er forelsket i noen andre. Jeg, personlig, mener at det ikke er bra nok fra hans side. Hvis han skal ha en mulighet hos deg - så er det ikke du som skal få han til å ville ha deg tilbake, men han som skal endre seg for å kunne få en ny sjanse til å være med deg (mener jeg da).

Når man har kjæreste så er det flere ting man kan forvente seg av seg selv og den andre i et forhold. Her er det flere ting jeg mener mangler i relasjonen. Det er slitsomt å måtte passe på hva man sier hele tiden, og være redd for neste gang han slår opp, eller få et panikkanfall av noe han skriver på en melding. Jeg tenker at det viktigste her er deg og hvordan du har det. Hva er det som er bra for deg? Hvordan kommer du deg dit?

For din del så tror jeg det kan være godt å snakke med noen om hvordan du har det. Har du noen du er trygg på og stoler på? Er det noen du kan snakke med? - Klok voksen, god venn, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom?

Jeg foreslår at du tenker etter hva du ønsker og forventer deg av han, og deg selv, i et forhold. Gjerne skriv ned en liste over ting som du synes er viktig, og se hva dere deler og hva dere ikke deler. (Gjerne ta med de positive tingene også, de er viktige!) Så skriv ned hva du ønsker skal endre seg, og hva du tror er løsninger for det.

Et eksempel fra min side er; nulltoleranse for å si stygge ting til hverandre, eller skrive det. Han må snakke med noen om sjalusi, og få hjelp til å håndtere dette, samt mer stabilitet i forholdet. Noen klarer ikke dette, og har store utfordringer med å endre oppførsel. Om det er sånn, så er det leit, men da blir det bare sorg og skuffelser. Hvis han klarer å hente fram motet sitt, omsorgen og viljen sin - da kan det være håp.

Jeg forstår at du er glad i han, og at du veldig gjerne vil være med han. Selv om dette, så er det ikke alle vi er glade i, vi bør være sammen med. Her bør du tenke igjennom hva du ønsker og vil, hva du trenger, og hva du fortjener. Kanskje han ikke er så moden nå, og blir det senere. Da får du finne ut av hva som er best for deg, og hvordan du vil ha det. For du skal ha det bra :) Les artiklene under, de kan være til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt og sender den en god klem! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.