Føler meg stygg, dum, taper, ingen liker meg. Ingenting hjelper.

Hei, gutt på 20 år

Dette høres vondt og vanskelig ut. Det er ikke så lett å si hvordan ting har utviklet seg til å bli som de er nå men det er nok mange ting som henger sammen tenker jeg.

Det er ingen hemmelighet at det kan være svært ødeleggende å bli mobbet og holdt utenfor. Det ligger i menneskets natur at vi er veldig var på det som handler om å være inne i flokken og ikke bli avvist. Dette henger trolig sammen med at det har vært livsviktig i vår overlevelse som art å kunne være sammen med en gruppe og ikke stå alene mot farer. 

Når det er sagt så er det kanskje også slik at noen av opplevelsene du har hatt har gjort noe med deg som gjør at du nærmest forventer at ingen skal like deg eller ønske å bli kjent med deg. Det kan hende dette påvirker hvordan du også møter andre og at du lukker deg/beskytter deg mer enn du kanskje er obs på selv slik at andre ikke får skikkelig mulighet til å bli kjent med deg? Dette er bare tanker fra min side og det trenger ikke å stemme. Det er likevel verdt å tenke over. 

Det høres ut som du strever med selvfølelsen - altså tanker om din egen verdi og at du er god nok som du er. Å ha god selvfølelse handler om at vi kan tåle både opp- og nedturer i livet uten at det blir krise. Dersom man har lite å gå på på selvfølelsen kan et blikk eller en kommentar ødelegge veldig mye fordi man gjerne tolker det som en avvisning eller en bekreftelse på at man ikke er god nok. Det å tenke at man ikke er noe/lite verdt er et tegn på vansker med selvfølelse. Du kan se denne filmen for å se om du kjenner deg igjen i at selvfølelse er noe som du strever med. Dersom du kjenner deg igjen og liker å lese kan du låne/kjøpe en bok som heter "Selvfølelsen" av samme person som du ser i filmen. 

Jeg tenker at det er lett å gi opp tanken om at ting skal ordne seg når man har kjent på mange nederlag. Samtidig så henger jeg meg litt opp i det som du skriver angående at andre sender stygge blikk til deg og ler av deg ute. Dette er veldig unormal oppførsel, og dersom folk pleier å le åpenlyst av deg, si at du er stygg og slenge deg stygge blikk så sier det mer om dem enn om deg. Da har de det kanskje ikke så bra selv. Jeg råder deg likevel til å være litt nysgjerrig på om disse tolkningene dine kan komme av at du tenker så negativt om deg selv at du mistolker at andre også må mene det samme. Jeg tenker at det er nok ikke tilfelle og at det finnes alltid muligheter til å finne vennskap og kjæresteforhold med noen.

For å få nye muligheter til dette kan det være lurt å melde seg på noe som du interesserer deg for - en hobby eller aktivitet som du liker. Slik kan man møte noen med samme interesser. Det er selvsagt også mulig å møte noen gjennom både jobb og skole. Det første steget blir da å vise at man er åpen for kontakt og vise interesse for det de andre snakker om. 

Jeg legger ved noen artikler om selvfølelse, selvtillit og ensomhet. Kanskje får du noen tips eller noe du kan bygge videre på av informasjon som framkommer der. 

Du forteller at du har snakket med psykolog og at det ikke hjalp. Husk at ingen terapiforløp er like. Det kan være bedre "match" og fungere bedre neste gang. Dersom du trenger det er det lurt å be om hjelp. Da kan du snakke med fastlege eller Helsestasjon for ungdom. Det er mulig å jobbe med tema som selvfølelse og nedstemthet ved behov. Det at du tenker at du skulle ønske du var død er nok et uttrykk for hvor vanskelig du har det. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp for å komme ut av og for å se ting fra litt andre perspektiv.

Ønsker du å snakke med noen med en gang kan du bruke f.eks Kors på halsen eller SnakkLitt.  

Ønsker deg alt godt!  

Med vennlig hilsen psykologen