Får ikke til å åpne meg hos psykologen, hva skal jeg gjøre?

Hei, du!

Takk for spørsmålet ditt.

Det kan være veldig vanskelig og krevende å forsøke å åpne seg opp for noen. Kanskje er dette veldig uvant for deg og du kjenner at det ikke er så lett. Jeg tenker at det er veldig positivt at du opplever at psykologen din er god og at det er den beste psykologen du har hatt. Dette er et godt utgangspunkt. 

Det høres ut som det er noe ved denne psykologen som gjør at du føler deg trygg og ivaretatt. Det kan ta litt tid å bygge en god nok allianse til at man våger å åpne seg om det som er vanskelig. Mitt beste råd er at du øver deg litt etter litt på dette. Det blir for mange lettere å åpne seg etterhvert som man får erfaring med at det går bra. Du kan jo spørre deg selv hva det er du er redd for og om du har noe å tape - for så å ta sjansen på å åpne deg litt etter litt. Øvelse gjør mester - og det gjelder også på det som handler om å snakke om følelser og annet som er privat. Det kan være ulike grunner til at noen vegrer seg for å åpne seg - og du kan jo begynne med å utforske hva det er som gjør at du holder igjen og så kanskje ta dette opp med psykologen først? Hos noen kan det handle om vanskelige erfaringer fra før av når man har åpnet seg, avvisning, manglende erfaring, bekymring for om man skal "tåle" å snakke om noe som er vanskelig, redsel for å vise følelser, redsel for å takle følelser (dette kaller vi affektfobi) osv. Forsøk i første omgang å være åpen og ærlig med deg selv på hva det er som gjør at du holder igjen. 

Når det gjelder forskjellen på "vanlig" psykolog og AAT (ambulant akutteam) så er det slik at de som er vanlige psykologer gjerne er knyttet til et kontor der samtaler blir gjennomført mens AAT har mer mulighet til å reise hjem, være ute og rett og slett "ambulere". Altså er det kanskje foreslått AAT for deg fordi de har muligheten til å møte deg mer der du er? Jeg mener ikke at du skal bytte til AAT når du trives godt med den psykologen du har men tenkte bare at det kan være greit å tenke gjennom hva det andre tilbudet eventuelt kunne gitt deg som du ikke får på kontoret med en psykolog. Noen opplever at det er lettere å åpne seg når man får gått en tur eller på andre måter kommer seg litt ut fra den mer standard terapitimen med samtaler på kontor. Men det er individuelt.

Det er sant at dine foreldre kan bestemme at du skal gå til psykolog - men de er nok veldig bekymret for deg og ønsker deg det beste. Det høres ut som om du også tenker at du har nytte av å snakke med noen men at du strever med å komme i gang. Jeg råder deg til å forsøke så godt du kan - det å ha en god allianse/kjemi med psykologen er et godt utgangspunkt. Det høres det ut som du allerede har. Jeg ønsker deg lykke til videre med dette.

Ønsker deg alt godt og håper du snart får det bedre! 

Med vennlig hilsen psykologen