Jeg har en indre stemme som sier at jeg ikke skal gå til psykologen min?

Jente, 18

jeg har veldig lenge følt på det at jeg gjør noe dumt etter å ha spist, men nå det siste året har det tatt mere over. siden jeg startet på vgs har jeg droppet lunsjen, mens spiste en del når jeg kom hjem igjen. i løpet av andre året begynte jeg å droppe middagen også, og nå spiser jeg maks to ganger om dagen og kan gå noen dager uten å spise noen ting (er 1.70 og veier 51.5kg, men kan gå opp og ned. har aldri vert overvektig). men da jeg spiser noe igjen føler jeg meg skikkelig dritt og har noen ganger grått inne på soverommet på grunn av det. jeg skal til psykolog om to uker pga dette og selvskading, og en liten del av meg har veldig lyst å bli bedre, men en større del forteller jeg ikke er syk og trenger ikke hjelpen jeg får. stemmen som forteller at jeg ikke trenger hjelpen blir bare større og jeg har noen ganger tenkt på å avlyse timen. dette er utrolig slitsomt og jeg vil egt bare ha timen nå. selvmords tankene er også blitt sterkere, hvordan kan jeg dempe stemmene frem til timen?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det i forhold til mat og vanskelige følelser. Jeg forstår at det er en indre konflikt i deg og at du blir usikker på du skal tro på og hva du trenger.

Jeg syns absolutt det høres ut som trenger å gå til psykologen din sik at du kan få hjelp for det som er vanskelig for deg. Det er ikke alltid vi helt vet hvordan vi har det inni oss. Vi tenker at både mat og selvskading er en måte og uttrykke noe som er vanskelig på. Dette kan det være fint for deg å snakke med noen om slik at du kan få en bedre forståelse av deg selv og hvorfor du har det vondt nå.

Det er ikke uvanlig når vi har det vondt at vi har en slags indre konflikt hvor vi har to deler som vil forskjellig. En del kan tenke at vi egentlig ikke har det så verst og trenger ikke hjelp mens den andre delen absolutt vil ha hjelp.

Det er ikke så lett å vite hva slags man skal lytte til - og kanskje begge har litt rett eller at det finnes en mellomting?

Mitt beste råd til deg er å si til deg selv at du skal til denne timen og at dette er en riktig avgjørelse for deg. Videre blir det opp til psykologen å vurdere om du vil trenge hjelp - og det gjør jo de fleste som henvises til psykolog.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 16.4.2020

Oppdatert: 16.4.2020