Foreldrene forskjellsbehandler meg og broren min. Jente 17 år

Hei

Jeg skjønner at du reagerer når du blir forskjellsbehandlet på den måten du beskriver her! Både når det gjelder dine foreldres innstilling til at du og broren din drikker alkohol, men også mer generelle ting som det at du ikke  føler at du får samme støtte og oppmerksomheten fra dem som han får.

Du skriver at foreldrene dine har latt broren din drikke fra han var 14 år men at når du gjør det som 17-åring så blir de sinte og sier at du burde skamme deg. Det høres ikke noe greit ut. Grunnen til at jeg tenker det ikke er greit handler om tre ting.

Det ene handler om måten de snakker til deg på. Det er ikke OK å si ting til deg som at du er ikke normal eller at du burde skamme deg, uansett hva du gjør. 

Det andre handler om at det at foreldrene dine lar broren din drikke alkohol. Jeg mener det er uansvarlig av foreldrene dine å la han gjøre det, og at de syns det er morsomt at han drikker så mye at han får blackout og spyr. Kroppen til en 14 år gammel gutt reagerer annerledes på alkohol enn en voksen kropp og det kan være skadelig for broren din å drikke mye. Drikkevanene til ungdommer preges ofte av hva slags holdning foreldrene deres har til alkohol. Man ser at de ungdommene som har mindre regler og grenser for alkohol hjemme, drikker mer og bruker større mengder alkohol også senere i livet. Så dette er ikke så bra for han. Du kan lese mer om ungdom og alkoholforbruk her. 

Det tredje handler om at foreldrene dine har så ulike regler for dere. Det virker ikke rasjonelt. Det er mer sannsynlig å tenke at du, som snart er myndig, klarer å ha et mer fornuftig forhold til alkohol enn broren din på 14. Husk at det uansett er 18 års aldersgrense på alkohol så verken du eller han har egentlig lov til å drikke ennå. 

Når jeg leser det du skriver blir jeg nysgjerrig på hva som kan være årsaken til at de behandler dere så ulikt. Kan det ha å gjøre med at du er jente og han er gutt? Kan det handle om at de forventer mer av deg, eller har andre krav til deg enn til han? Eller har det skjedd ting tidligere som gjør at de ikke stoler på deg? Det kan være viktig for deg at du får snakket med foreldrene dine om hvorfor de behandler dere så forskjellig slik at du får en bedre forståelse. I tillegg er det viktig at de får vite hvor såra du blir av å se at de behandler broren din helt annerledes enn de behandler deg.

Ofte, når man har blitt såra og føler seg forskjellsbehandlet, er det lett å begynne å anklage motparten (i dette tilfellet mamma og pappa). Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting som "..dere bryr dere jo aldri om meg, dere er bare opptatt av broren min! Han får lov til mye mer enn meg, det er urettferdig. Dere er så sykt strenge!". Kjenner du deg igjen i dette? 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler uten å anklage, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå. For eksempel kan du si: "Jeg merker at dere har gitt broren min andre regler enn meg når det gjelder drikking g alkohol. Det forstår jeg ikke. Jeg er tre år eldre enn han. Hvorfor er dere så strenge med meg? Jeg blir forvirra av at dere blir sinte på meg når jeg forteller at jeg har drukket, men ikke på han." eller: "Jeg merker også at dere ofte sier til broren min hvor bra og flink han er. Sånn sier dere ikke til meg. Dere sier at jeg burde skamme meg og at alt jeg gjør er feil. Det sårer meg. Jeg savner at dere sier hva dere liker med meg og at dere fokuserer på det jeg får til". Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men jeg håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer i familien din.

Kom gjerne også med så konkrete eksempler du klarer på hva som skjer når du føler deg forskjellsbehandlet. Og si hvordan du opplever dette. Du kan også si hva du vil at foreldrene dine skal gjøre annerledes. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

Ellers, vil jeg si til deg at det kan være lurt at du snakker med noen andre voksne om hvordan foreldrene dine forholder seg til dette med alkohol. En kjempegod telefontjeneste du kan ringe til heter kompasset. De som jobber der har spesialkompetanse innen rus og alkohol. Du kan godt snakke anonymt. Der kan du få gode råd og innspill til det som gjelder deg og din situasjon. 

Jeg legger også ved noen artikler under svaret mitt som jeg anbefaler deg å lese. En handler om alkohol. En handler om søskenkrangling og forskjellsbehandling. Og en handler om hvordan man kan gå frem om man vil snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. Håper det kan gi deg flere innspill. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten