Mange venner, overfladisk, ingen å snakke med.Hvorfor er jeg sån?

Hei

Takk for spørsmålet dit. 

Det kan være mange grunner til at vier som vi er. Det vi har opplevd i livet påvirker oss mer en vi kanskje er klar over. 

Det kan og være dager da vi ikke har behov for annet en å være en i en større gruppe som bare er sammen. Ingen diskusjoner eller samtaler som har stor betydning for noen. 

Det at du ikke har en bestevenn kan være at du ikke har funnet den du føler du kan snakke med om det du definerer som viktige ting i livet. Noen ganger trenger man tid til å finne en slik venn. 

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med personer du har rundt deg i hverdagen. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal bli med i samtale med mer alvorlig karakter. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Hør på det som blir sakt. Får du direkte spørsmål kan du si du trenger å tenke over det du får vite.  Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. 

Ekte venn kan være vanskelig å finne, men er verdt å vente på. Finner du en du tenker kan bli en venn må du satse. Du må tørre å være deg selv i møtet. 
Hva tenker du om å snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor? Hun kan mye om vennskap og det å bli bevist på hva som kan være savn i livet og hvorfor. Hos henne kan du og fortelle om mamma og hvordan det er i familien etter at hun ble borte. Alt vi opplever i livet påvirker oss og det er viktig å finne en som kan lytte og gi tilbakemeldinger for å se andre muligheter.

Ta og en titt på artiklene jeg har lagt med. 

Lykke til Vennlig  hilsen helsesykepleier.