Irritert på mamma som er over 50 men oppfører seg som en tenåring

Hei

Det er veldig forståelig at du blir irritert på moren din. Du forteller om en stor endring du merker ved henne, en endring som påvirker deg veldig. Når hun nå oppfører seg på samme måte som hun tidligere har kritisert deg for, er det ikke rart om du føler deg urettferdig behandlet og kanskje også sveket av henne? Det er ingen god følelse vil jeg tro. Jeg lurer på om moren din ikke ser at du blir påvirka av endringen hennes. Hun virker jo å være litt "i sin egen boble"?  

Du har sikkert hørt begrepet "å komme i 50-års-krisa". Denne "krisa" handler om at man som voksen plutselig innser at årene går og man begynner å bli gammel. Det kan være en vanskelig erkjennelse for mange. Det kan være sårt og trist å tenke på at man ikke lenger er like ung og attraktiv som før, spesielt om man lever alene uten en partner (og slik jeg forstår det du skriver er moren din enslig?). Og så forsøker man å motvirke aldringen sin med å endre de ytre tingene, som f.eks å bruke ungdommelig sminke, klær eller språk. Dette kan være både flaut og irriterende å se på for de rundt, og spesielt for barna til den det gjelder. Du beskriver jo ganske godt hvor ille dette er for deg å være vitne til! 

En ekstra stor kræsj blir det nok for deg å se moren din oppføre seg slik når du selv er midt i din egen ungdomstid og av helt naturlige årsaker ønsker å ta mer avstand fra henne fordi hun er forelderen din. Det er naturlig og bra å finne sin egen stil og sin egen vei som ungdom, og det er vanlig at ungdommer syns foreldrene sine er de verste personene som finnes. Men når moren din nå "følger etter" deg på din vei og prøver å være ungdommelig enda hun ikke er det (hun er jo over 50!!) så kan det føles som et skikkelig svik ovenfor deg. Du trenger jo at hun er den voksne, litt kjedelige, men trygge mammaen. Du trenger absolutt ikke at hun blir uregjerlig og tenåringsaktig, og gjør deg flau. Jeg forstår deg veldig godt!

Det høres ut som at moren din har endret seg mye i den siste tiden. Hva kan ha skjedd i livet hennes tror du, som gjør at det skjer akkurat nå? Du skriver at hun snakker med fremmede menn på nettet og kler seg utfordrende. I tillegg til den "vanlige" 50-års krisa, kan det også være at hun ønsker seg en kjæreste eller ønsker å komme i kontakt med andre, mer enn hun har ønsket før? Og hvorfor er det isåfall slik? 

Du spør hva du skal gjøre. På en måte kan du, så langt du klarer, bare la moren din være litt i fred. La henne holde på med sitt og tenk at du ikke har noe ansvar eller innblanding i det hun driver med. Du kan trøste deg med at du heldigvis snart er voksen selv og kan bestemme din egen vei og din egen stil, helt uavhengig av moren din. Kanskje har moren din det gøy og bra med det hun holder på med og det kan jo også være en god ting. Du er deg og hun er seg, du har ikke noe ansvar for henne. 

Men om du fortsetter å bare la deg irritere, og om hun fortsetter å rakke ned på deg og din stil, så er du nødt til å si til henne hvordan du føler. Det er lurt å prøve å ikke klage for mye på moren din for da er det lett at det bare blir mer krangling mellom dere og hun kommer bare til å gå i forsvar. Prøv heller å si noe om hvordandette oppleves for deg. Si at du ser at hun har endret klesstil og språk i det siste. Si at du ser hun snakker på nettet med fremmede menn. Og tenk så etter hvorfor du ikke liker det. Blir du usikker på hvem hun egentlig er? Føler du deg utrygg i forhold til det å ha en voksen, stabil mamma du kan stole på? Blir du flau? Irritert? Kjenn litt etter og forsøk å sette ord på dine følelser til mamma. Hvis du i tillegg kan si litt hva du skulle ønske at mamma gjorde istedenfor, så kan det hjelpe. Det viktigste er at du klarer å formidle til mamma hvordan du opplever henne uten å komme med for mye kritikk. 

Jeg håper du får til å snakke med mamma om du trenger det. Jeg håper det roer seg litt for dere etterhvert og at dette er en slags fase som snart går over. Det gjør jo det for de fleste voksne i lignende 50-års kriser. Etterhvert finner de mer ro og tilfredshet med å være i den alderen de er og de går tilbake til å bli mer gjenkjennbare og kjedelige (sånn man vil ha foreldrene sine). Jeg håper mamma blir mer trygg og stødig enn slik hun høres ut å være nå. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten