Hvordan si til læreren at jeg har selvmordstanker

Hei!

Så fint at du har en lærer som åpenbart ser deg og bryr seg om hvordan du har det. Det høres ut som at du kjenner deg tatt på alvor og det er så viktig.

Det høres ut som at hun har lagt til rette for å forsøke å få deg til å fortelle om noe som hun har plukket opp at er galt men ikke helt vet hva er. Hun gjettet på spiseforstyrrelser men det som egentlig var riktig for deg å fortelle om var selvmordstanker. Det ble kanskje for vanskelig for deg å finne ordene akkurat der og da men det betyr ikke at du ikke får en sjanse til. Jeg forstår henne sånn at hun ikke ønsker at du skal skrive hva som er galt fordi da får hun ikke fulgt deg opp eller utforsket svaret. Dersom du sier det face 2 face så kan dere få snakket omkring hva det er du egentlig tenker på og hvordan det er for deg. Det å skrive noe skriftlig kan gjøre at det oppstår misforståelser og man går også glipp av andre viktige ting som kroppsspråk og følelsesuttrykk som er med på å si noe om alvoret omkring situasjonen.

Jeg tenker at det blir slik at du må ta sats for å få sagt dette til læreren. Du kan bestemme deg for at du bare skal si det rett ut og be om en prat. Læreren har allerede plukket opp at noe er galt og vil derfor være forberedt på at du kommer å snakker med henne. Det er også positivt for deg å få sagt det ettersom det ikke er noe greit å bære på sånt alene. Du kan også eventuelt skrive en lapp der du skriver "jeg ønsker. snakke med deg om selvmordstanker" og så vil nok hun ta initiativ til å snakke med deg når hun vet hva temaet er.

Dersom du vil snakke med noen andre også som ikke er sosiallærer, helsesykepleier, mamma eller pappa så er det også mulig å ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Slike steder jobber det personer som er vant til å snakke om vanskelige ting som f.eks selvmordstanker.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen