Spørsmål og svar

Jeg driver med selvskading og klarer ikke snakke med noen

Jente, 15

Hei, jeg skriver til dere nå fordi jeg ikke greier å åpne meg til noen. Dere må ikke svare, trenger bare å få det ut og at noen bare hører på/leser. Jeg driver med selvskading og har en del mørke tanker. Jeg har snakket med sosiallærer, lærer, helsesøster og en vernepleier. Vernepleieren/miljøarbeideren jeg snakker med nå anbefaler å snakke med sosiallærer igjen fordi jeg ikke greier å åpne meg for helsesøster. Hun sa jeg skulle skrive sosiallærer en melding, men tør ikke. Jeg valgte helsesøster ovenfor sosiallærer etter jeg hadde snakket med henne i over et år. Jeg er redd for at hun ikke vil snakke med meg igjen fordi hun er irritert for at jeg ikke ville snakke med ho. Jeg greier ikke å snakke om det, og jeg greier ikke å slutte. Pappa fikk vite om det nylig, og har begynt å bruke min psykiske helse for å vinne en sak i barnevernstjenesten. Trenger hjelp før jeg avslutter her og nå.

Svar

leHei,

Så bra at du jobber for å få snakket med noen. Det å fortelle om hvordan du har det er veldig viktig for å få hjelp med det, men jeg skjønner at det kan være vanskelig.

Mange strever som deg med å starte samtalen om det som er vanskelig. Det kan kjennes umulig ut. Men når du skriver som du gjør her og jobber med å snakke med flere rundt deg så er du i alle fall godt i gang. Det er veldig godt jobba av deg og du kan kjenne deg stolt av det.

Så er spørsmålet hvordan du kan komme litt videre med å fortelle mer om hvordan du har det, og få hjelp mot selvskadingen.

Jeg tror det kan være en god ide å skrive, som du har fått foreslått av miljøarbeideren, om du ikke klarer å snakke. Som du gjør her til oss. Eventuelt kan du vise nettopp det du skriver her, og bruke det som et utgangspunkt.

Du kan også starte med det at du er redd hun er irritert på deg, så kan dere løse det først om det hindrer deg fra å snakke. Jeg tviler på at hun er irritert på det, og hun vil nok skjønne at det ikke nødvendigvis er så personlig. Men det er smart å rydde opp i så du slipper å tenker og bekymre deg for det.

Det kan også være fint for deg å huske på at du ikke trenger å fortelle alt med en gang. Noen ganger kan vi bli så overveldet av våre egne følelser og tanker at det blir vanskelig å åpne opp om dem, for det kjennes helt umulig ut å fortelle alt på en gang.

Det er umulig å fortelle alt på en gang. Det blir for mye og for stort og for vondt. Det er derfor heller ikke meningen at du skal det.

Husk at du bare skal starte med å få i gang en samtale med noen du kan få hjelp, støtte og trøst fra. Du kan begynne med at å si at du har det veldig vanskelig, eller at du trenger hjelp. Du kan starte med å si at du synes det er veldig vanskelig å snakke, eller at du ikke vet hvor du skal begynne.

Du kan også bruke skriving. Som jeg nevnte over kan det være en god ide å komme i gang via å sende en melding, eller å vise det du har skrevet her.

Det å vise noe skriftlig kan mange ganger være lettere enn å si noe muntlig. I tillegg kan det å skrive ned hvordan du føler det og hva du tenker hjelpe deg til å sortere litt mer hva du faktisk tenker og føler, så kan det bli litt klarere for deg hva du kan si eller burde fortelle til de voksne på skolen.

Hvis du likevel ikke klarer å beskrive hvordan du føler deg eller hva som skjer før du selvskader eller liknende, kan du beskrive hvordan det er vanskelig for deg å snakke? Hva skjer når du skal snakke? Er det noen forskjell på hvem du snakker med, og hva er det som eventuelt fungerer med de du klarer å snakke litt mer med? Kanskje må du bruke litt tid på å snakke om de tingene, før du får til å snakke mer om hvordan du føler deg og hva som gjør at du selvskader.

Det finnes masse god hjelp mot selvskading og mørke tanker, og jeg synes du jobber veldig godt med å skaffe deg den hjelpen. Fortsett å jobbe med å fortelle hvordan du har det. Jeg legger ved noen artikler, og også lenker til hjelpetelefoner. Du kan snakke med folk anonymt på chat eller telefon, kanskje det også kan hjelpe deg til å øve på å snakke.

Hvis du har gått lenge med mange vonde og overveldende følelser, og ikke er vant til å snakke med noen om hva som skjer med deg og hva du opplever, så er det ikke så rart at du kjenner det er vanskelig nå. Det kan bli bedre med øvelse, og kanskje tar det litt tid.

Det viktigste er at du klarer å si nok til at du kan få hjelp med det som er vanskeligst og farligst nå, og så kan du øve deg opp på å bli bedre på dette med tiden og gode voksne til hjelp.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 17.12.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål