Jeg orker ikke mer, og klarer ikke snakke med noen, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Så vondt å høre at du har det så vanskelig. Jeg er i alle fall glad for at du skriver til oss når du har det sånn, og at du på den måten strekker deg etter hjelp likevel. Det er veldig sunt og bra.

Det høres ut som du akkurat nå kjenner deg ekstra ensom og alene. Det er ikke så rart at det kan kjennes sånn ut i jula, når hverdagen kjennes langt unna og du ikke føler du har noen du kan snakke med.

Det som kan være veldig viktig å huske på, er at det ikke er lurt å gjøre noe veldig permanent farlig når du har det midlertidig ekstra vanskelig. Jeg skjønner på det du skriver at du har opplevd lidelse over tid, men det høres likevel ut som du sier det er ekstra vanskelig akkurat nå.

Hvis det er sånn at du kan klare å snakke med vernepleieren på skolen, kan du lage en plan for å snakke med henne etter ferien?

I mellomtiden, hvis du ikke vet hvem du skal snakke med, eller orker å tenke på at det skal bli bedre siden, kan du fokusere på akkurat det minuttet du er i?

Jo vanskeligere livet er, dess viktigere kan det være å tenke på veldig liten tid av gangen. Vi har en tendens til å tenke langt frem og bli redde for at vi skal ha det vondt for alltid når vi lider. Det gjør at vi blir enda tristere og reddere. Da kan det være veldig fint å fokusere på akkurat her og nå.

Du kan fokusere på en time av gangen, men du kan gjerne tenke enda kortere av gangen, bare hvordan du skal komme deg gjennom et kvarter av gangen, eller et minutt til og med.

Det gjør du for å komme over juleferien til mer hverdag, hvor du har flere å snakke med og kan strekke deg etter hjelp.

Jeg skjønner at du er lei av å høre at ting kan bli bedre og annerledes, at det kan gå bra, og at du må prøve å snakke med noen. Samtidig så virker det for meg som du gjerne egentlig vil snakke med noen, og du skriver til oss fordi du lurer på hvordan du skal holde ut.

Hvis du ikke vil snakke med noen andre nå, eller ikke har noen å snakke med eller får det til, så kan du begynne med å skrive for deg selv. Det er litt som å snakke, men uten at du trenger å vise det til noen eller tenke på mottaker. Du kan også bruke det som en øvelse i å få frem hva du føler og tenker.

Mange ganger er det ikke så lett for oss å forklare hva vi føler eller tenker, og vi kan bli litt fanget i å lide uten å skjønne hva det egentlig handler om. Da er det fint å øve på å få det frem, gjennom skriving hvis vi ikke klarer å snakke. Det kan også gjøre at du blir litt mindre overveldet av følelsene dine, fordi du ikke bare kjenner på dem, men også tenker på dem.

Her har du en liste med råd:

1. Fokuser på bittesmå deler av tiden din av gangen. Forsøk å ikke tenke så langt frem, eller anta at du vet mer enn du kan vite om fremtiden din. Finn noe greit eller hyggelig å drive med i tiden din her og nå.

2. Skriv for deg selv hva du tenker og føler, forsøk å øve på det. Du trenger ikke vite hva du skal skrive, og du kan huske på at du øver på å skrive om det, det er helt greit om det ikke er så lett i starten.

3. Snakk med hjelpetelefoner, det finnes flere ulike du kan chatte eller ringe til. Du kan ofte være anonym, altså trenger du ikke forklare hvem du er, om du ønsker. Da kan du få snakket om hvordan du har det, og du kan også bruke det som en øvelse i å etter hvert klare snakke mer med de som kan hjelpe deg rundt deg.

4. Legg en plan for hvordan du kan snakke med vernepleieren på skolen etter jul, om det er en person du kjenner du egentlig kan snakke med.

5. Skriv en liste med ting som hjelper deg. Det kan være smått og stort, og det kan være det som kjennes nøytralt eller greit ut, eller det som gjør det glad om du finner noe sånt.

6. Husk at ingenting er håpløst selv om det kjennes sånn ut. Det vi tenker og føler er ikke sannheten, selv om det oppleves sånn.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og håper noe av dette hjelper deg gjennom jula til mer hjelp. Du kan også bruke det du har skrevet her, eller det du skriver til deg selv, til å starte en samtale med noen i hverdagen din når du blir klar for det.

Jeg ønsker deg lykke til med å klare det gjennom det som er vanskelig og vondt, og håper du finner hjelp etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no