Hvordan skal jeg fortelle BUP at jeg sliter mer igjen?

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du strever og har lyst til å snakke med noen, men kjenner at det er vanskelig å starte.

Det er en del ganger veldig vanskelig å snakke om det som er veldig vanskelig. Naturlig nok. Ordene stokker seg, eller vi er forvirra på hva vi føler, og vi kan ønske å ha det bedre enn vi har det.

Så er det likevel sånn at det blir verre av å sitte alene med det vonde, og vi lider antakelig mer under det enn om vi kunne si det litt mer som det er.

Som du er inne på her så kan det være litt lettere når du er anonym, og det kan også være litt lettere å skrive ned det som er trist og tungt, enn det er å si det høyt til noen. Det kan du bruke, ved at du for eksempel viser noe skriftlig til BUP og andre, i stede for å begynne med å snakke.

Jeg pleier en del ganger å råde ungdom om å skrive, også for å få frem for seg selv hva de egentlig tenker og føler, og så vise det de skriver til den de vil snakke med. Du kan bruke det du har skrevet her til oss, og du kan bruke det vi svarer om det oppleves nyttig. Eller du kan skrive noe nytt, eller noe mer.

Du kan i tillegg begynne med å åpne litt mer opp for venninnen og kjæresten din, om hvordan du egentlig har det nå. Det er lov at det går opp og ned for deg, og at du har hatt det verre, fått det bedre, og nå har det litt vanskeligere igjen.

Jeg tror mange ganger vi gjør vondt verre når vi forsøker dekke over at vi strever, eller later som vi har det bedre enn vi har det. Det er fort gjort å bli fanget i sitt eget hode, med sine egne tanker, og begynne tro ting som ikke har så mye med virkeligheten å gjøre.

For eksempel når du tenker at de ikke bryr seg om deg, at ingen gjør det, og får mange vonde tanker om deg selv. De er det viktig å få frem, og kunne jobbe med.

Jeg vet ikke helt hva du mener med at du blir tvunget til folkehøgskole, men det høres ut som noe det er viktig at du får jobbet med og tilpasset sammen med skole og familie i så fall.

Det er ikke sikkert det beste for deg er å være hjemme og unngå skole, men om du skal få det bedre med det er det viktig å jobbe med behandling for å få mindre angst og takle skole bedre.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, blant annet til hjelpetelefoner der du også kan være anonym og øve deg på å snakke om det som er vanskelig.

Det å snakke løser ikke alltid problemene i seg selv, men det kan hjelpe deg til å få den hjelpen du trenger. Andre må vite at du strever, for at de skal kunne hjelpe deg.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre, og ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no