Jeg sover mye, selvskader og tenker på å ruse meg. Føler ingen ser det

Hei,

Når det har blitt såpass vanskelig at du strever med selvskading og ønsker ruse deg eller sove for å slippe unna problemene, så er det sterke tegn på at du trenger hjelp, støtte og trøst.

Det er ikke meningen du skal gå helt alene med alle de vanskelige følelsene du beskriver her.

Det å ikke ha venner og kjenne seg ensom er veldig vondt og vanskelig. Faktisk noe av det aller vanskeligste for oss mennesker. Vi trives best sammen med andre, og i alle fall ha noen vi kan snakke med og støtte oss på.

Så kan vi komme i onde sirkler der vi kjenner oss verre og verre, og det kan kjennes vanskeligere og vanskeligere ut å be om hjelp. Da er det viktig å vite at vi kjenner oss sånn nettopp fordi vi har kommet i dårlige mønster, og at det er på tide be om hjelp.

Du kan snakke med foreldrene dine eller noen andre rundt deg du stoler på, eller du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller noen på helsestasjon for ungdom.

Kanskje er det lettest å starte med foreldrene dine om du er mye hjemme og ikke klarer gå på skolen, selv om en slik samtale kan kjennes vanskelig ut å starte.

Hvis du ikke vet hva du skal si eller hvordan kan du for eksempel begynne med å vise det du har skrevet her, eller skrive noe nytt til dem. Det å starte med noe skriftlig kan mange ganger være litt lettere enn å starte med noe muntlig, for det å si noe høyt om det vanskelige kan kjennes umulig ut.

I tillegg kan det være krevende fordi du sikkert er kommet i typiske mønster med foreldrene dine og andre, for eksempel om at du ikke deler så mye om hva du tenker eller føler, eller at dere ofte kommer i konflikt og krangling.

Men det er viktig at du forsøker bryte mønsteret og si litt mer om hva som skjer med deg, og hvordan du har det.

Det at du isolerer deg mer og mer, forsøker sove bort dagene og enten ruse deg eller selvskade vil bare kunne forverre det som allerede er vondt. Det er viktig at du forsøke koble deg litt på de rundt deg igjen, så du kan få det bedre.

Det er ikke sånn at du fortjener å ha det som dette, og det er antakelig heller ikke sånn at ingen bryr seg, men kanskje skjønner de ikke hvor vanskelig det er for deg.

Jeg legger ved noen artikler og lenker, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no