Jeg synes det er vanskelig å være sosial og krangler med mamma om det

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner deg sånn som dette.

Det høres litt ut som du og moren din har kommet inn i et litt uheldig mønster der dere snakker om de samme tingene på de samme måtene, og begge blir frustrert over det. Det er ganske vanlig at det kan skje mellom mennesker, og noen ganger trenger vi litt hjelp for å komme ut av det.

Har du snakket med moren din om at noe av problemet er at du synes det er vanskelig å være sosial, spesielt med nye mennesker? For meg høres det ut som du gjerne vil finne på noe annet enn å sitte på mobilen, og du vil gjerne treffe folk, men du synes kanskje det er litt skummelt.

Da er neste spørsmål hvordan du kan få til å treffe mennesker og prøve nye ting, hvordan kan du trosse frykten din? Kan moren din hjelpe og støtte deg noe her tror du? For det høres kanskje ut som hun egentlig er bekymret for deg eller?

Jeg pleier ofte å gi råd om å bruke det du har skrevet inn til oss om du synes samtalen er vanskelig å komme inn på eller ta opp muntlig. Eller du kan skrive noe nytt om det du synes er vanskelig og som plager deg.

Noen ganger er det lettere å formulere seg skriftlig, og du kan kjenne deg mer forberedt om du gir deg selv tid til å tenke og skrive før du snakker med moren din.

Det kan også hjelpe for å bryte mønstrene mellom dere. Hvis du starter samtalen som du pleier er det sannsynlig moren din svarer slik hun pleier, og omvendt. Derfor gjelder det for deg å se om du kan finne noe annet å si og/eller en annen måte å få frem det du tenker og føler, slik at mønsteret deres brytes litt og dere kan få snakket om det som egentlig er vanskelig eller trådt.

Hvis det er eller blir vanskelig for dere er det også mulig å få hjelp med det. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier eller annet helsepersonell for å få hjelp til å snakke med moren din om hva som foregår med deg og i livet ditt. Det er også mulig å få hjelp av familievernet hvis konflikten mellom dere er veldig høy.

Du kan også snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon på ungdom, for eksempel, om at du synes det er vanskelig å være sosial, spesielt med nye folk.

Generelt er det å streve med angst eller engstelighet fryktelig slitsomt, og kan gjøre mye av hverdagen strevsom, men det finnes mye god hjelp mot det. Alt fra øvelser du kan gjøre selv til profesjonell hjelp med eksponeringsterapi. Hva slags hjelp du trenger kan helsesykepleier eller annet helsepersonell hjelpe deg å finne ut av.

Det høres ut som du også har kommet inn i vaner som du kjenner ikke er så bra for deg, og at du kjenner deg litt fastlåst. Da er mitt råd til deg å se om du kan lirke litt på noe av det du pleier å gjøre.

Kanskje kan du teste om det er mulig å legge fra seg mobilen i perioder av gangen. Kanskje du kan gå en tur i naturen, eller gjøre en aktivitet hjemmefra som er noe annet enn å være på skjerm.

Etter hvert er det antakelig fint om du treffer mennesker og venner, men i starten av lirkingen er det viktigste at du tester ut nye ting og får brutt med vanene du merker ikke er så bra for deg.

Kjenn etter om det er noe du har lyst til å gjøre, enten du er redd eller ei, og se om du kan legge en plan for hvordan du kan få gjort det. Husk at litt og litt av gangen er nok, du trenger ikke løse hele eller alle problemene i en sveip.

Jeg håper noe av dette var nyttig for deg, jeg legger også ved en del artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no