Foreldrene mine har kranglet, moren min var deprimert

Jente, 16

Hei. Når jeg var liten husket jeg ofte at mamma lå lenge i sengen om morgenen og i løpet av dagen etter bla arbeid osv. Fant senere ut at hun har hatt depresjon i mange år, som for meg forklarer den sengeligginga. Husket jeg var bekymra og lurte ofte på hvor mamma var, og følte pappa lyve hele tiden med at hun var trøtt. I dag kom hun hjem, og krangla med pappa. Har ikke sett de krangle sånn på lenge. Ble nesten til skriking istedet for roping. Før de krangler er det typisk at de snakker om den andres problemer til meg først, og hva som plager dem og at de er irritert. Dette skjer egentlig ikke ofte at de krangler, typ 1 gang hver måned eller annenhver. Etter dagens skriking kom søsteren min, og begge latet som ingenting hadde hendt, men nå ligger mamma på rommet igjen, og nå jeg er eldre skjønner jeg hvorfor. Siden de ikke krangler ofte, føler jeg meg dårlig for at jeg er opprørt. Sitter bare å gråter og er bekymra. Hater at dette skjer og at alt liksom er normalt. Hva gjør jeg?

Svar

Hei

Jeg skjønner at det er mye for deg å tenke på. Og både depresjon og krangling er voldsomme ting.

Du lurer på om det som skjer hjemme hos deg er normalt. Og ja, det er ganske vanlig å få en depresjon. Kvinner rammes oftere enn menn. Det er også ganske vanlig med litt krangling.

Men det høres ut som at moren din har strevd over flere år. Kranglinga høres også ut som at den er litt voldsom. Så det er kanskje litt mer en andre opplever.

Det er naturlig og fint at du reagerer. Vi mennesker reagerer på ting som skjer rundt oss. Og selv om det kan virke tungt og vanskelig, så finnes det hjelp å få.

- Moren din kan få hjelp med depresjonen. Hun kan snakke med fastlegen og da kan hun henvises videre. Kanskje hun har forsøkt å få hjelp allerede. Det er viktig å ikke gi opp, men forsøke flere ganger.

- Foreldrene dine kan få hjelp med hvordan de skal ha det ved familievernkontoret der dere bor.

Det er ikke ditt ansvar å ordne opp i dette. Foreldrene dine er voksne og de har ansvar for egne liv. Men alt som skjer påvirker jo deg. Kanskje du vil snakke med noen? Jeg tenker at du er pårørende til moren din. Det finnes ulike tilbud til ungdom:

- Unge pårørende.

- Pårørendesenteret i Oslo. De tar imot henvendelser digitalt også.

Det finnes flere tilbud, du kan jo se om det finnes noen tilbud for ungdom der du bor. Et annet tips er å snakke med helsesykepleier.

Som du forstår tenker jeg at det kan være fint for deg å snakke med noen. Snakk gjerne med foreldrene dine også. Da kan du fortelle at du er bekymra.

Kanskje søsteren din og du kan snakke litt sammen også. Dere kan tenke på om dere ønsker å si ifra til foreldrene deres. Foreldrene deres har ansvar for å gi dere begge to omsorg og et trygt hjem.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen også.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 11.12.2024