Jeg hater meg selv og livet mitt....

Hei!

Så fint at du kan si til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det strevsomt og at du har hatt det vondt lenge.

Jeg syns det er så godt å lese at du har klart å komme deg ut av depresjon, spiseforstyrrelsen og selvskading og når du nå merker at du er bekymret for at det kommer tilbake er det viktig at du får hjelp.

Om jeg forstår deg rett så har du snakket med psykolog men at du opplever at det ikke har hjulpet deg så mye fordi du syns det er vanskelig å snakke om problemene dine?

Først og fremst vil jeg si at det er ikke uvanlig at man kan få det litt verre når man snakker med psykolog. Det kan være at fordi man da fokuserer på det som er vanskelig og vondt og det kan føles i seg selv verre.

Samtidig så vet vi at det å snakke om det som er vanskelig kan være til stor hjelp. Vet du hva det er som gjør at det er vanskelig for deg å snakke om det?

Jeg vil minne deg om at psykologen har god erfaring og kompetanse til å hjelpe ungdom som strever og derfor er det viktig at man er så åpen man klarer om sine utfordringer. Det er helt naturlig å være utrygg eller ukomfortabel i starten men det går det også fint an å si noe om så kan man få god hjelp til å sette ord på det som man bærer på inni seg.

Noen ganger så kan vi tenke at det oss det er noe galt med eller vi skammer oss over den vi er og dette kan gjøre at man ikke snakker om det til noen. Jeg vet ikke om det er slik for deg men det er ikke uvanlig.

Det å late som er slitsomt og det kan igjen gjøre at man blir sur og sint hjemme hos sine nærmeste. Det er ikke alltid de rundt oss vet hvordan vi egentlig har det fordi vi sier eller viser det ikke.

Du sier også at du er trans og at du føler det gjør at du ikke kan bli sett på et menneske. Dette tror jeg er viktig for deg å snakke mer med noen om. Det at du er trans har jo ingenting å si for hvem du er. Det er heller ikke uvanlig eller unormalt at det å bli helt trygg på sin identitet og hvem man er kan være en krevende prosess. I en slik prosess kan det være godt å ha noen rundt seg som kan heie på oss og støtte oss når vi har det tungt.

Mitt beste råd til deg er å snakke med psykologen din om du har mulighet til det. Der kan du si det du sier til oss. Dersom du ikke har psykolog akkurat nå så kan du få henvisning fra fastlegen din.

Jeg vil også anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på helsestasjon for ungdom eller på skolen. Der kan du få hjelp til å sortere i tanker og følelser og få hjelp til å forstå deg selv bedre.

Du fortjener å ha det bra og du er heldig som bor i et land hvor det er god hjelp og få. Du har opplevd mye vondt og du gjør så godt du kan å mestre det og du gjør så godt du kan! Ikke gi opp! Jeg vil også minne deg på at selv om det er tungt og vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre igjen!

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.

God klem til deg. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier