Alt går i grus om dagen, men føler ingen vil høre på hva jeg tenker

Hei,

Så trist å høre at du har det så tungt. Da er jeg veldig glad for at du starter med å skrive inn til oss for å be om hjelp til hva du kan gjøre videre.

Det høres ut som du har en del belastninger samtidig, og i tillegg er ganske alene og ensom med dem. Da er det ikke så rart at du har vondt og kjenner det er vanskelig i hverdagen. Når vi har det sånn så er det også fort gjort å bli raskere sint, og så kan vondt fort bli verre og kjennes enda vanskeligere ut.

Jeg tror det er ganske viktig at du får snakket med noen. Det høres ut som du trenger hjelp, trøst og støtte, i tillegg til å kanskje få sortert litt hva som skjer i hverdagen din og hva du kan trenge å endre på for å få det bedre.

Det er fort gjort å kjenne på håpløshet når hverdagen blir tung og vi sitter alene med det, da blir det gjerne vanskeligere og vanskeligere å se gode alternative løsninger som kan gi oss litt pusterom og støtte.

Men det finnes veldig mye god hjelp rundt deg, og det finnes andre måter å gjøre ting på for deg som kan gjøre at du får det bedre.

Det stemmer at det kan være dyrt med psykolog, men det finnes ofte flere måter å få hjelp på. Det du kan undersøke er for eksempel om det finnes psykologtjenester i forbindelse med utdanningen du går, eller om det er noen lavterskeltilbud i kommunen eller bydelen der du bor.

Du kan også snakke med Helsesykepleier på skolen om du fremdeles er koblet til en vgs, eller du kan snakke med noen på Helsestasjon for ungdom. Slike steder trenger du ikke henvisning, og de kan også hjelpe deg videre om du trenger mer hjelp eller dere finner ut at du trenger noe spesielt.

Du kan også snakke med fastlegen din som kan hjelpe deg med å finne hva som er alternativene for å få hjelp og noen å snakke med. Hvis det blir aktuelt med henvisning til psykolog, så finnes det psykologer som kalles avtalepsykologer, da betaler du egenandel opp til frikort og så betaler du ikke mer ut året. Ofte er det likevel lang ventetid til slike psykologer, men det kan være greit for deg å i alle fall vite om.

Jeg legger også ved en liste over hjelpetelefoner av ulike slag, som du kan kontakte om du kjenner du vil forsøke snakke med noen. Slike tjenester er gjerne anonyme, og de er vant til å snakke med unge akkurat som deg om akkurat de problemene du har.

Alt det jeg har nevnt til nå er egentlig profesjonelle hjelpere som er vant til å snakke med ungdom som deg, og som også er vant til at det er mange som synes det er vanskelig å nettopp snakke om det. Jeg foreslår det fordi det noen ganger kan kjennes lettere ut å snakke med noen du ikke kjenner, og som samtidig er ekspert på problemene du nevner.

Så vil jeg også anbefale deg å snakke litt mer med familien din om hva som foregår og hvordan du har det. Det er alltid viktig å fint om du kan få støtte, trøst og hjelp fra de som er nærmest deg og kjenner deg godt.

Kanskje kan det også hjelpe forholdet til lillebroren din og resten av familien, om de vet at du har det litt tøft og tungt om dagen.

Noen ganger kjennes det umulig ut å snakke om det som er vanskelig fordi det kjennes mye og overveldende ut, kanskje er du heller ikke så vant til å snakke om følelser og hvordan du har det. Da er mitt råd å dele det litt opp i mindre deler, og å øve seg på å si litt.

For eksempel går det an å si i fra at du har en dårlig dag, eller at du har det litt vanskelig for tiden, før du sier verre ting til lillebroren din eller andre, eller generelt før du havner i en krangel. Du har lov til å prøve deg litt fram med å snakke, og det går også an å si at du ikke helt vet hva du skal si eller hvordan du skal si det.

Ta det litt og litt og tenk på det som en øvelsessak. Du trenger heller ikke fortelle alt til alle, eller snakke om de samme tingene med alle. Kanskje merker du at det er noen det er lettere å snakke med enn andre, etc.

Forsøk å ikke vurder om det du tenker og føler er viktig å snakke om eller ikke. Når vi har det vanskelig har vi også ofte en tendens til å nedvurdere det vi selv er opptatt av eller strever med. Vi kan få tanker om at det bare er masete eller uviktig for andre. Men det du tenker og føler er viktig, like viktig som alle andres strev og stress.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg masse lykke til videre. Du kommer ikke til å ha det så vanskelig som dette for alltid, og du kan få det bedre med hjelp og støtte fra andre. Det trenger vi alle sammen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no