Jeg har det veldig vanskelig for tiden, det er ingenting jeg vil gjøre

Hei,

Så bra du starter med å skrive til oss når du kjenner det på denne måten! Det er en god plass å begynne.

Det som har skjedd ved at du har skrevet til oss er også at du har satt ord på en del ting. Ser du det? Hva om du viser det du har skrevet til oss til noen andre, så du kan komme i gang å snakke om hvordan du har det?

Det kan være veldig vanskelig å snakke om det som er vondt og skummelt. Veldig mange som skriver inn til oss skriver nettopp det, at de ikke klarer å snakke med noen eller ikke vet hva de skal si.

Du trenger ikke vite hva du skal si. Du kan starte med noe, og fortelle litt og litt. Vi kan fort bli litt overveldet av oss selv og situasjonen, og tenke for mye på hvordan vi skal få frem akkurat hvordan vi har det. Sannheten er at vi ikke trenger å vite hvordan vi skal gjøre det helt sikkert, vi kan bare starte med å si "jeg har det ikke så bra".

Du kan også helt klart si at du ikke vet hvordan du skal forklare det. Kanskje kan du også øve deg med å skrive ned hvordan dette kjennes ut i kroppen og i hverdagen din. Kjenner du deg sliten eller litt utenfor deg selv? Går du rundt med en klump i magen, eller strever du med å kjenne noe som helst?

Det å gå konkret til hvordan noe kjennes, om det er som å en klump i halsen eller at du er svimmel og kvalm for eksempel, kan en del ganger være lettere enn å forklare en følelse. Det å skrive om det kan også klargjøre noe av det du tenker og føler for deg selv.

Når vi må formulere setninger om hvordan vi har det, enten når vi snakker eller skriver, så jobber vi aktivt med å finne ut hva det faktisk er. Vi kan gå rundt med en ekkel følelse av å være triste eller nervøse, uten å skjønne hvorfor, før vi begynner å forsøke forklare det for noen andre. Eller oss selv, gjennom skrivingen.

Det er en av grunnene til at det er så viktig å snakke med andre, og nettopp det jeg mener med at du ikke trenger å vite hva du skal snakke om på forhånd. Noe av poenget med å snakke med noen er å finne ut av hva du tenker og føler, hva det er som foregår.

Så kan de du snakker med hjelpe deg videre, stille spørsmål og så videre. Da vil dere sammen finne ut av hvordan dette er for deg, og hvordan du best kan få det annerledes.

Det kan også hende de rundt deg skjønner at ikke alt er som det skal være, og at du har det kjipt. Men kanskje vet de ikke hvordan de skal hjelpe deg, eller om du vil ha hjelp. Kanskje skjønner de at du har det vanskelig, men ikke med hva, og de tror kanskje du ikke vil snakke om det.

Eller så har de ikke skjønt det, fordi sånn kan det være, at vi er bedre på å skjule hvordan noe egentlig er, enn vi tror.

Uansett er eneste måte å finne ut om du har støtte og mulighet for hjelp fra venner og familie å snakke mer med dem.

Jeg vil også råde deg til å snakke med flere, for eksempel hjelpetelefoner eller chattetjenester, og helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom.

Når det blir veldig mørkt kan det være en god ide å snakke med noen som er vant til å snakke med folk om det, og også ha støtte fra noen som ikke kjenner oss godt fra før. Det kan også være fint for dine venner og din familie at du snakker med noen flere enn dem.

Uansett er det viktigste først og fremst at du starter med å gi litt mer informasjon til andre om at du ikke har det noe lett.

Jeg legger også ved noen artikler og mer informasjon, håper dette hjelper deg videre. Det er ingenting som er håpløst, selv om det kan kjennes sånn ut.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no