Jeg føler meg ikke til stede og skjønner ikke hvordan jeg skal forklare det

Hei,

Det første jeg får lyst til å si til deg er at jeg tror ikke du kaster bort tiden til psykologen når du har det som du beskriver. For det høres ikke ut som du har det noe lett eller bra.

Spørsmålet er kanskje heller hvordan du kan få frem hvordan du har det. Det kan være veldig vanskelig å fortelle om følelser, opplevelser og tanker. Spesielt når det du føler er at du ikke er helt til stede.

Samtidig har du helt klart fått til å skrive noe om det her til oss. Kunne du bruke det hos psykologen tror du? Hva med å skrive noe om hvordan du har det i hverdagen, og ta det med til psykologen, for å få i gang en samtale?

Det du beskriver er heller ikke så uvanlig å kjenne på. Hverken det å kjenne det som en forsvinner litt fra seg selv, eller at det er vanskelig å beskriver det når en kommer til psykologen.

Det betyr også at om du kan klare å få akkurat det fram, slik du har her til oss, så vil nok psykologen kunne hjelpe deg med det.

Det kan også være litt typisk når en strever psykisk at en tror en kaster bort andres tid eller liknende. Men du er verdt å bruke tid på, det har stor verdi at du kan få det bedre.

Og hvis du merker at du er redd for å få det bedre på et eller annet vis er det også kjempefint å snakke med psykologen om. Hva kan det skyldes i så fall? Mister du kontakt med noen eller mister du noe om du får det bedre? Hva om det ikke stemmer, eller hva om du kan få mer ved å få det bedre?

Det er slett ikke uvanlig å være redd for å få det bedre heller, eller å kjenne at en på en måte "er venner" med det å ha det dårlig. Alt dette finnes det god hjelp med, og det fortjener du.

Jeg ønsker deg lykke til videre med kampen og håper du kan prøve å skrive det du føler du ikke får til å si.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no