Jeg får ikke til å fortelle psykologen jeg går hos at jeg kaster opp.

Jente, 20

Jeg synes ikke det er enkelt å snakke om at jeg kaster opp til tider med psykologen. Hvertfall ikke fjes til fjes. Har dere noen råd? Jeg føler liksom ikke at der er noe spesifikt som trigger det egentlig. Det bare er sånn. Forholdet mitt til mat er visket lktt ut. Det er som jeg bare prøver å passe på hva og hvor mye jeg spiser. Jeg føler ingen ting og jeg vil finne ut av det selv. Jeg får dårlig samvittighet av å spise sunne ting som f.eks. 2 bananer i stedet for én. Jeg blir stressa av å spise mer en ét egg til frokost. Det er liksom slike småting. Likevell hvis jeg har vært dum nok til å prøve å kjøpe snacks så spiser jeg det og så kaster jeg opp etterpå. Det kan også overspising på vanlig mat også. Jeg synes egentlig det er litt dumt. Det mest skremmende er litt hva som kan skje videre hvis jeg forteller alt til psykologen. Jeg vil ikke over hode at venner eller familien skal få vite det.

Svar

Hei.

Det er leit å lese at du har begynt å kaste opp. Oppkast er veldig skadelig for deg og fører til at du skader slimhinnene i munn, svelg og spiserør. Tennene dine kan få syreskader når du kaster opp. I tillegg gir oppkast ubalanse i saltene i kroppen som igjen kan føre til hjerterytmeforstyrrelser. Jeg blir derfor bekymret når jeg leser at du kaster opp ofte.

Siden du er 20 år så vil ikke noen få vite at du kaster opp om du forteller det til behandleren din. Dette vil være en sak mellom deg og psykologen du snakker med.

Jeg anbefaler deg å fortelle psykologen at du strever med å kaste opp etter måltider. Om du ikke klarer å snakke om dette kan du vise det du har skrevet til UNG.

Det finnes hjelp slik at du kan bli kvitt oppkastproblemet. Du trenger en utredning for å finne ut om du har utviklet en spiseforstyrrelse.

❤️

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 15.3.2026