Jeg er redd for at jeg romantiserer det å være trist

Jente, 16

Hei, jeg har slitt med selvskading siden april i år og går til psykolog. Jeg har vært mer trist eller tom for tiden og kan begynne å fantasere om å prøve å ta overdose. Selvskadingen får jeg forsåvidt hjelp med hos psykologen selvom jeg ikke helt har klart å sette meg et mål om å stoppe, men jeg er redd for at jeg ikke klarer å stoppe eller i det hele tatt prøve å bli noe bedre fordi jeg føler meg mye tryggere når jeg er trist. Det bekymrer meg at jeg kan finne på å romantisere mine egne triste følelser for at jeg kanskje skal føle meg litt bedre eller tryggere, selvom jeg syns romantisering av psykiske lidelser er veldig teit. Likevel er jeg redd for at romantiseringen eller kanskje lysten for å bli så syk at jeg ender opp i sykehus pga overdose vil gjøre slik at jeg faktisk aldri blir bedre eller kommer meg noen vei. Jeg vet ikke om det er fordi jeg vil ha en slags bekreftelse på at jeg har det dårlig eller ikke, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så flott at du skriver til oss når du har det sånn.

Det høres for meg ut som du er litt redd for å ikke være trist eller å bli friskere, samtidig som du kanskje er mer redd for at du er redd for å blir frisk. Om du forstår hva jeg mener.

Jeg synes det er veldig flott at du legger merke til dette om deg selv. Det at du legger merke til at du kanskje er redd for å miste tristheten er nyttig for deg i terapien din med psykologen, tror jeg. Er det noe du har fortalt hen?

Det er ikke helt uvanlig å ha det sånn. Har du spurt deg selv hva du er redd for når du kjenner på det? Hva vil skje om du blir frisk eller friskere? Hva er du redd for å miste? Hva kan du få ut av det tror du?

Jeg tror det er en god ide for deg å snakke med psykologen din om dette. For det er et typisk hinder i terapi at en plutselig merker at det er skummelt å bli bedre. Kanskje er det noe du kan få svar på av psykologen som kan berolige deg og gjøre det tryggere å bli frisk, eller kanskje noe annet viktig som kan komme frem ut av den samtalen.

For noen kan det være at de er redd for å miste hjelpen fra helsevesenet eller trygge voksne de har truffet der. Eller at de ikke helt vet hvem de er, om de ikke har depresjonen eller selvskadingen. Andre kan kjenne at de egentlig har dårlig eller lav selvfølelse, og da kan en plutselig begynne å tenke at en ikke fortjener å ha det bra eller få det bedre.

Det kan også være at det er et forsøk på å vekke deg selv fra den tomhetsfølelsen du beskriver. Da er det viktig å snakke med psykologen om det for å se om det er mulig å finne bedre, mindre farlige, metoder for det på.

Jeg vil også legge til at det å kjenne på tristhet er normalt, det er en normal følelse. Så det å kjenne tristhet i seg selv er ikke farlig eller galt.

Å komme til bunns i sånne spørsmål er kjempeviktig for å kunne få et tryggere og bedre liv. Du fortjener å få det annerledes, å bli friskere, og du kan fremdeles få støtte og hjelp, selv om du blir friskere.

Jeg ønsker deg god bedring og masse lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 28.11.2022