Jeg føler meg trist hele tiden. Hva er årsaken?

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no når det er noe du lurer på! Jeg forstår godt at du har spørsmål rundt hvorfor du et trist og synes det er vanskelig å snakke med folk. Du skal vite at det du forteller om er det mange unge som opplever, men du skal vite at det kan gå over og at det finnes god hjelp å få!

Det er slik at livet for de aller fleste består gode og mindre gode dager. Når man er ungdom kan skjer det store forandringer i kroppen, både fysisk og psykisk, og da kan disse «svigningene» mellom glede og tristhet kjennes oftere enn når man er mer voksen. Dette er helt vanlig og noe de aller fleste opplever!

Det er ikke alltid lett å si noe om årsaken til tristhet - noen ganger kan en vanskelig opplevelse gjøre en trist mens andre ganger vet man ikke helt hvorfor man er trist. Det vi vet er at enkelte ting som for eksempel ensomhet, stress, mangel meningsfylte interesser eller krangel med familie og venner kan bidra til det. Spesielt nå som vi går vinteren og den kaldere årstiden i møte kan mange kjenne på at hverdagen blir litt tyngre enn den pleier. Har du kanskje noen tanker selv om hva som kan årsaken til at du er trist?

Det som er viktig å vite, uansett årsaken til at man er trist, er at det hjelper å prate med noen. Dette er spesielt viktig hvis man er trist over lenger tid og mister interesse for ting man liker, sover mindre, isolerer seg mer eller får vonde tanker om livet. En slik tristhet er det viktig at man deler med noen for å få riktig hjelp, da det kan være vanskelig å se løsninger selv.

Å synes det er vanskelig å snakke med andre kan skyldes mange ting. Det kan for eksempel være at man er nervøs og redd for å si noe "feil", eller at man synes det er ubehagelig å være i fokus. I puberteten går man gjennom mange forandringer i kroppen, både fysisk og psykisk, og mange unge vil da merke at de er nervøse og redd for hva andre vil tenke om dem. Dette er helt normalt og blir som oftest bedre med alderen!

Husk at det du beskriver trenger ikke være tegn på sykdom. Hvis plagene er så sterke at de hemmer hverdagen og man utvikler en redsel for å møte andre, kan dette hos noen være del av det vi kaller sosial angst. For å stille en slik diagnose må en psykolog eller lege gjøre en grundig undersøkelse.

Jeg anbefaler at du deler disse tankene om tristhet og vansker med å snakke med andre med en voksen du stoler på. Du kan gjerne starte med å snakke med foreldrene dine, helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjonen for ungdom. Der kan du få hjelp til å sortere i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med. Ved behov kan de også hjelpe deg med en henvisning til lege eller psykolog.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å prate om dine følelser er å skrive det ned et sted. Vis gjerne den voksne det du har skrevet til oss i ung.no!

Mange føler at det å ha noen rutiner i hverdagen hjelper slik at plagene går lettere over. Dette kan for eksempel være å gå en tur, trene eller gjøre noe du synes er hyggelig med familie og venner. Høres dette ut som noe du kunne prøvd?

Uansett er det viktigste at du ikke holder dette for deg selv. Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det! Håper noe av dette var til nytte for deg og ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no