Jeg har det så vanskelig hos pappa at jeg slutter å ta vare på meg selv

Hei!

Det du beskriver høres vondt ut. Du er ikke dårlig og det er ikke noe galt med deg. Det du gjør ser jeg som et forsøk på å mestre en situasjon som har vært utrygg og ensom for deg over lang tid. Det høres ut som at kroppen og hodet ditt går i en slags “overlevelsesmodus” når du er hos pappa. Det at du mister lyst til å ta vare på deg selv og trekker deg tilbake i sengen, tenker jeg er tegn på at du har det psykisk vanskelig hos han og det skal du ta på alvor.

Du skriver at du ikke kan være mer hos mamma heller, fordi hun har egne psykiske plager. Jeg kan tenke meg at det føles som at ingen løsning egentlig finnes for deg. Det er ikke rart om du da kjenner deg helt alene eller fortvilet.

Jeg tror det kunne hjulpet deg om du fikk snakket med en voksen som ikke er midt i konflikten. En i nettverket ditt som kjenner litt til situasjonen men som er “på ditt lag” (f.eks besteforelder, tante/onkel, foreldre til en god venn). Kan du be om å få bo litt mer der, komme oftere på besøk, og i tillegg be om hjelp til å få snakker litt med foreldrene dine om situasjonen? Noen ganger kan foreldre forstå mer om andre voksne sier ifra til dem.

Det kan også være lurt å kontakte en fagperson som f.eks helsesykepleier på skolen din, på helsestasjon for ungdom eller en psykolog som jobber på familievernkontor. Du kan ta kontakt på egenhånd, si gjerne at vi på ung ba deg om det. Du kan si noe slikt:

“Jeg har skilte foreldre, og jeg har det veldig vanskelig når jeg er hos pappa. Jeg slutter nesten å ta vare på meg selv der, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.”

Den du snakker med på ett av disse stedene kan forsøke å hjelpe deg med en løsning videre. Målet må være at om foreldrene dine forstår hvor vanskelig du har det, så klarer de å gjøre noen grep for en bedre bo-situasjon for deg. Om det ikke går, kan du også få hjelp ved ett av disse stedene til å se på alternative bomuligheter. Les mer her.

Du skriver at du ikke klarer å tilgi pappaen din for noe han har gjort, selv om du vil. Jeg vet ikke hva det er som har skjedd. Men jeg tenker at du ikke trenger å bestemme nå om du skal tilgi eller ikke. Noen ganger kommer tilgivelse først etter at man har fått ting litt på avstand og kjenner seg mer trygg. Akkurat nå står du midt i en vanskelig og veldig utrygg situasjon. Så kanskje du kan gi deg selv lov til å vente med å finne ut av dette med tilgivelse, til alt rundt deg er litt mer avklart.

Jeg håper dette ga noen svar du kan ha nytte av. Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Jeg føler at jeg ikke passer inn i familien min

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Råd til deg som har to hjem