Jeg har det veldig vanskelig, men klarer ikke si noe høyt til noen

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner du strever som dette. Da er du i gang med å be om hjelp og fortelle om det du tenker og føler.

For du kan huske på at du kan bruke skriving. Hvis det er sånn at du har vonde tanker, og du vet hva de er, så kan du starte med å skrive ned hva det er du tenker på.

Du kan også skrive ned hvordan det føles ut for deg, og hvilke følelser det setter i gang både å tenke disse tankene, og å skulle fortelle om dem.

Det viktigste å få til når du har det såpass strevsomt som dette, og kanskje trenger hjelp til å finne mer ut av hva det er, er å på en eller annen måte få frem hva det handler om, og hva som skjer.

Det er ikke så viktig at du klarer å snakke om det i første omgang. Kanskje er det grunner til at det er vanskelig å snakke om, eller noe som gjør det ekstra vanskelig for deg, som du trenger hjelp med.

Men i starten må de som kan hjelpe deg vite hva du strever med, og dere må starte et sted. Du kan også øve deg og få hjelp av hjelpechatter, der du kan skrive inn anonymt om det som er vanskelig.

Da kan du både få hjelp med det, og øve deg så du etter hvert kan snakke med andre om det.

Det kan alltid være vanskelig å snakke om det som er vondt, og for noen kan det bli ekstra krevende. I tillegg finnes det andre grunner til at det å snakke blir vanskelig i seg selv, og det kan være viktig å finne ut av.

Hvis du ikke vet hvordan du skal starte så kan du rett og slett vise det du har skrevet her til oss. For eksempel til helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom. Eller noen som spør deg hvordan du har det, eller du har lyst til å snakke med om dette.

Du kan også skrive noe nytt, og jobbe med skrivingen for deg selv.

Det å skrive kan fungere litt på samme måte som å ha en samtale, bare at du "snakker" med deg selv. Når du må formulere hva disse tankene er og hvordan de føles for deg, så kan de komme mer fram for deg og bli klarere.

Kanskje er det noe du har tenkt og følt som du ikke har skjønt eller visst om?

Det kan også hjelpe på den måten at du får det litt ut av hodet, og da kan du kjenne at du blir mindre overveldet av dem.

Det som kan være litt typisk er at vi blir spurt om følelsene våre eller hvordan vi har det akkurat når du er midt i dem og kjenner oss overveldet. Kanskje fordi noen da ser at vi er triste eller har det vanskelig.

Og da kan det være ekstra vanskelig å klare snakke om det eller forklare det. Da er hjernen overveldet av følelsene, og det å tenke eller bruke språket blir vanskeligere.

Men om du har skrevet litt og roet deg selv litt ned, og heller starter en samtale om det som er vanskelig når du er mer rolig og på plass, så kan det fungere bedre.

Husk at dette er noe du kan øve på, og det er helt greit at det er vanskelig for deg og at du trenger tid på å få det mer og mer til. Hvis du snakker med helsepersonell så er de også vant til at dette kan være vanskelig for mange.

Jeg håper dette ga deg litt hjelp til å finne ut hvordan du kan få frem hvordan du har det.

For dette er ikke noe du burde gå alene med, og det er trist om rusmisbruk og annen selvskading blir det eneste du kjenner du kan gjøre for å få det vonde ut.

Det finnes mye god hjelp til deg, også med det å få mer til å snakke om det som er vanskelig.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no