Jeg har tidligere hatt psykiske vansker, det begynner å bli vanskelig igjen

Hei,

Det høres ut som du er overveldet og sliten. Det kan alle bli, og vi kan alle trenge hjelp iblant. Det høres ut som du trenger hjelp nå. Det er ingen skam i det.

Du skriver at du har ignorert problemene dine en stund, og det er kanskje noe av det som også gjør det vanskelig for deg nå. For om vi har det vanskelig lenge, men ikke egentlig håndterer det eller får hjelp av noen, så blir vi til slutt veldig slitne av det. Da kan det skje litt som du beskriver, at vi blir for slitne til å holde problemene på avstand lenger.

Eller sagt på en annen måte, vi blir for slitne til å holde følelsene på avstand eller tåle følelsene våre. Selvskading, for eksempel, handler ofte om at vi blir overveldet av følelsene våre og ikke vet hva vi skal gjøre med dem. Behandlingen på det er stort sett å øve på å finne andre måter å håndtere det at følelser blir overveldende, og også finne ut hva de følelsene du har handler om og hva du kan gjøre når du kjenner mye. Det finnes mye god hjelp med det.

Følelser i seg selv er ikke farlig, men om du kjenner deg overveldet kan du oppleve det som at de er farlige og gjøre dumme ting for å bli kvitt dem. Det er ekkelt å være redd og vondt å være trist, men det er ikke farlig.

Første steg for å få hjelp har du allerede tatt ved å starte med å stille spørsmål til oss. Så er det viktig at du fortsetter med å snakke med noen andre. Kanskje kan du gå tilbake til de du har fått hjelp av tidligere? Eller kanskje er det riktigere å finne noen nye til å hjelpe deg. Det går an å ta kontakt med helsesykepleier, fastlege eller noen på Helsestasjon for ungdom for å få samtaler og videre hjelp.

Jeg håper også du har noen gode venner og familiemedlemmer du kan snakke med. Noen ganger er det riktig og nødvendig å snakke med profesjonelle fagfolk. Men det er likevel alltid fint og viktig å ha gode folk rundt seg i hverdagen. De er de som ser deg oftest og gjerne kjenner deg best. Jeg tror du kan oppleve at mange kan kjenne på de samme tingene som deg, hvis du åpner litt opp om hvordan du har det.

Hvis du ikke vet hvordan du kan eller skal starte en samtale om hvordan du har det, så pleier jeg ofte å råde folk til å bruke det de har skrevet inn til oss for eksempel. Her har du formulert noe av det du synes er tungt og vanskelig allerede. Kanskje det kan være en vei inn?

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no