Hvorfor blir jeg fysisk sliten når jeg blir trist?

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss når du lurer på dette.

Det er egentlig sånn at kroppen og psyken er tettere knyttet sammen enn vi gjerne snakker om i hverdagen. Mye av helseprat deles inn i "kropp eller sinn", når det egentlig er begge deler som påvirker hverandre.

På denne måten kan vi bli triste når vi er slitne, og slitne når vi er triste.

Hvis du i tillegg strever eller har strevd mer med depressive perioder og vansker med psyken vil dette kunne kjennes sterkere ut for deg. At du rett og slett får en veldig fysisk reaksjon på å ha det dårlig mentalt.

Noen kjenner dette sterkere enn andre, at måten de blir triste på nesten sitter litt i kroppen og blir som du beskriver.

Det kan også henge sammen med hvordan du har det med å ha det vanskelig. Altså, blir du redd og engstelig for hva det betyr når du blir lei deg og får det vanskelig? Mange ganger kan det å bli redd for å ha det vondt gjøre oss enda mer slitne.

Det er også veldig vanlig å kunne kjenne på denne typen frykt eller engstelse. Vi vil gjerne ha det godt, om om du har hatt det vanskelig før kan vi fort bli redd for å få det vanskelig igjen.

Mitt råd er å ikke få panikk for at du blir sliten, men la deg selv kjenne det du kjenner, og kanskje forsøk om du kan øve på å også sette ord på det som skjer med deg. Du kan skrive om det for deg selv, og også snakke med noen om det.

På den måten vil du kanskje kunne flytte det du føler over i det som er mulig å formulere, så du kjenner deg mindre preget fysisk av det.

Følelser kan være litt sånn at de insisterer på å bli følt, og om du ikke klarer sette ord på det som skjer, hva du tenker eller hvorfor du blir trist, så setter det seg gjerne mer i kroppen. Ved å øve på å snakke om det kan du bli mindre overveldet og sliten av følelsene dine.

Jeg håper dette svarte litt på spørsmålet ditt, og at du etter hvert kan kjenne på mer energi, også midt i det vanskelige livet.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no