Hvorfor får man selvmordstanker?

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du lurer på dette. Jeg er også glad for å høre at det gikk bra med deg, og at du har det bedre nå.

Det kan være flere grunner til at selvmordstanker kommer. Likevel kan vi si at det gjerne er et veldig sterkt tegn på at du ikke har det bra, og er redd for at det som er vondt ikke skal bli bedre.

De aller fleste som har selvmordstanker har ikke egentlig lyst til å dø, men det begynner å kjennes helt uutholdelig smertefullt ut, du kan ha mistet håpet på at det kan bli bedre, og du kjenner deg alene.

Da, når det gjør aller mest vondt og du ikke ser noen gode løsninger, kan det å dø begynne å kjennes ut som eneste utvei.

Det er viktig å huske på at det ikke stemmer. Selv om vi noen ganger har fryktelig vondt, og selv om vi kan kjenne og tro at det er håpløst, så er det aldri det.

Når vi har det veldig vanskelig så kan det komme mange skumle, ekle og triste tanker om livet. Så er det også sånn at vi mennesker er ganske gode på å tro på tankene våre, selv om de kan komme fra hvordan vi føler oss heller enn sånn virkeligheten er.

Da kan vi få tanker om at livet er for tungt og for vondt, at vi er helt alene og alltid kommer til å være triste. Men de tankene er bare tanker, og de følelsene er bare følelser: Både tanker og følelser kommer og går, og de er ikke nødvendigvis sanne.

Hvis du får selvmordstanker igjen, eller du har det vanskelig, så er det veldig viktig å snakke med noen om det. Da kan du få hjelp, støtte og trøst, og se at livet har mange flere muligheter og løsninger enn du tror.

Vi blir fryktelig dårlige til å komme på gode ideer for hvordan vi kan få det bedre og annerledes, når vi har veldig vondt og blir slitne og triste. Da trenger vi at andre hjelper oss med å tenke bedre, og vi trenger også andre mennesker til å passe på oss og være gode med oss.

Jeg håper du fortsetter å spørre om det du lurer på, og ønsker deg fortsatt god bedring. Det er fint å dele både gode og vonde dager med andre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no