Hvor mye tåler kroppen, og hvorfor tålte jeg å spise så lite?

Hei kjære deg.

Du har hatt en periode der du spite og sov veldig lite, men likevel hadde energi og ikke var søvnig. Nå spør du hvor mye kroppen tåler.

Dette er det nok ikke et "fasitsvar" på, for det er veldig personavhengig, og kan variere hos en og samme person. Nå har jeg ikke undersøkt deg. Derfor kan jeg ikke si noe sikkert om helsen din heller.

Men generelt varierer det hvilken kropp man har og hvilken type man er (eller situasjon man er i). Er man syk, vil det også påvirke hvor mye kroppen tåler.

Noen klarer å presse seg langt. Men det sier som regel stopp hos de fleste til slutt. Andre klarer eller vil ikke presse seg selv så langt - kanskje har de andre ting som gjør dem slitne fra før av f eks.

Og hvis man har sykdommer, f eks en spiseforstyrrelse, kan man å presse seg ekstremt langt. Anoreksi kan f eks innebære at man undertrykker sterke instinkter som sult og tørste. Da handler man "motsatt" av hva instinktene og kroppen sier man bør gjøre (spise og drikke). Grunnen til at det, er at man har en sykdom. For det sunneste er jo å høre på instinktene - hvile, sove, spise og drikke når man trenger det! Instinktene er kroppens måte å ta vare på oss på, så vi ikke blir slitne, syke eller i verste fall dør.

Så selv om man i noen tilfeller KAN presse seg veldig langt, og KAN tåle ting, er det ofte ikke lurt å gjøre det!

Nå vet jeg ikke mye om deg, men jeg kan kanskje ane at du har/har hatt en spiseforstyrrelse? En spiseforstyrrelse kan i så fall forklare hvorfor du klarte å spise så lite, og fortsatt klare å løpe. Da er det sykdommen som driver en til å ikke bry seg om sulten og trøttheten. Men det er ikke sunt, tvert imot vil det gjøre kroppen veldig syk. For selv om sykdommen undertrykker instinktene, blir kroppen dårligere. Man kan miste mensen, bli benskjør, få hjerteproblem, miste hår osv.

Det at du ble svimmel eller at det "svatnet for deg" når du reiste deg, kan nok være tegn på at du fikk i deg for lite mat eller væske, eller sov for lite.

Men ellers kan man altså klare å presse seg selv, og undertrykke instinktenen som sier fra om dette, hvis man har en spiseforstyrrelse. Da sier man ofte at det "spiseforstyrrelsen som styrer" - hvis man ikke hadde hatt den sykdommen, ville kroppen og fornuften og en selv styrt. Og da hadde en nok kjent mer etter om man var sulten eller sliten, og tatt hensyn til det. Dette er nok det beste svaret jeg klarer å gi deg.

Du skriver at du er innlagt nå. Jeg syns det er bra at du får hjelp! For kroppen og psyken blir altså dårlig av for lite mat og søvn, selv om man ikke merker det alltid.

Jeg ønsker deg fortsatt god bedring!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no