Spiser lite og får skyldfølelse av mat. Er det begynnelsen på noe?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har det vanskelig.

Dette høres ikke bra ut i det heletatt og det kan være begynnelsen på et overdrevent fokus på kropp, vekt, mat og trening som i verste fall kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse.

Det er veldig viktig at du tar tak i dette slik at du kan snu utviklingen. Det å ha det så vanskelig med seg selv og sin egen kropp handler gjerne om noe annet - kanskje har du det vanskelig med selvbilde, selvfølelse eller på andre områder av livet og så blir kroppen "uttrykket" for dette. Det vil ikke bli bedre av at du sulter deg på den måten du gjør nå - kroppen tåler ikke det i lengden.

Ingen kan leve av 2 yoghurtbegre med müsli for dagen og det er absolutt ikke bra å trene når du spiser så lite. Kroppen trenger energi og næring for å trene. Du vil ikke klare å trene på lang sikt og kroppen din vil ikke få noe ut av treningen. Du vil heller oppleve at du blir mer og mer sliten og kroppen vil si fra om dette på ulike måter.

Du forteller at ønsket ditt bak denne atferden er at du skal være "sunn". Det å være sunn er å spise litt av alt, få i seg nok mat og ofte nok måltider. Det er sunt å trene når man får i seg nok mat men heller ikke trening skal overdrives.

Det er viktig at du så fort som mulig begynner å innføre faste måltider med nok mat. Vanskelige tanker om kropp, vekt, mat og trening blir bare verre når man sulter seg. Da får kropp, vekt mat og trening gjerne så godt som alt fokus hos deg gjennom en dag og da vil man bare komme inn i en vond spiral. Mat får med andre ord en veldig mye større plass i hverdagen en det som er bra.

Det høres ut som at tankene dine om mat og vektoppgang stresser deg. Det å spise faste og jevne måltider med nok mat gir ikke vektoppgang - det gir stabil vekt. Når du sulter deg vil kroppen sin forbrenning gå ned og kroppen vil stresse med det lave inntaket. For å klare å holde en god og sunn forbrenning som fungerer som den skal må det komme inn mat.

Jeg blir også bekymret for at du sjekker kroppen din så mye. Husk at det å "granske" seg selv på den måten vil føre til at man alltid finner noe som er feil, dumt, rart eller stygt i egne øyne. Det blir et urettferdig blikk der man gjerne ser andre som finere, bedre og flottere fordi man ikke er så "granskende" (husk at de også ville synes at noen deler av seg selv ikke er topp eller perfekt) og så gransker man seg selv og finner alltid noe man ikke er fornøyd med. Det høres ut som at det er sånn for deg og at du er spesielt opptatt av vekten du ser i speilet. Når man har et komplisert forhold til mat, kropp, vekt og trening vil mange få et forvrengt syn på hvordan de ser sin egen kropp og kanskje er det dette som skjer med deg nå.

Jeg råder deg til å ta kontakt med noen voksne som kan hjelpe deg med dette. Du skal ikke ha det sånn og det høres ut som at du trenger å få snudd denne vonde spiralen. Du kan snakke med foreldre, helsesykepleier, helsestasjon for ungdom og/eller fastlegen.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen fra psykologspesialist