Jeg har merka at mine følelser er helt borte

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det som dette og kanskje lurer på hva det betyr. Jeg synes det er spesielt fint hvis du ikke kommer til å snakke med noen andre, selv om jeg også vil råde deg til å gjøre det. Du sier du ikke har ord, men du har jo ord her du skriver til oss. Du bruker ord da.

Hvis jeg forstår deg riktig så kjenner du at dette har endret seg, at du før kunne kjenne glede, men nå kjenner du ingenting. Du skriver også noe om at fortiden din har ødelagt for deg, så du kan se fæle ting uten å bli påvirket. Betyr det at du har opplevd vanskelige ting i fortiden? Eller misforstår jeg da?

Det er i alle fall sånn at om vi har opplevd mye vondt eller vanskelig i fortiden, så kan følelsene våre bli litt skrudd av. Vi mennesker fungerer litt sånn at vi kan kjenne og tenke mye, men vi klarer ikke å kjenne og tenke like mye konstant. Når det har vært mye lenge, så er det som om kroppen ikke orker det mer, og skrur litt av.

Så hvis noe har vært trist eller skummelt veldig lenge, så dropper rett og slett kroppen følelsene etter en tid, den er for sliten til å kjenne på det. Og når de følelsene er for slitne, så er alle følelsene for slitne. Det er da vi kan snakke om at vi er deprimerte eller kjenner oss tomme.

Det kan også være sånn at vi ikke har fått kjenne på de egentlige følelsene for noe som har skjedd, fordi det har vært for vanskelig eller for mye. Da kan det bli litt som vi sitter fast i fortiden, og følelser kobla til det som har skjedd, uten at vi kommer helt over det eller forbi det.

Om det er blitt sånn for deg så kan det hende du trenger eller kunne hatt nytte av litt hjelp med å komme videre fra det. Altså å snakke med noen, som helsesykepleier eller liknende, om hva som har skjedd og hvordan du har kjent det før, versus hvordan du kjenner det nå.

Hvis du likevel er bestemt på at du ikke vil snakke med noen om dette nå, så kan du undersøke selv hva du føler. Du kan jobbe med å finne ordene som du sier du ikke har.

For eksempel kan du skrive, litt som du skriver her til oss, men til deg selv i dagbok eller liknende. Noen ganger er det ikke så lett å si hva vi føler, om det er glede eller sinne for eksempel, men da kan det være fint å forsøke beskrive hvordan det kjennes i kroppen og hvilke tanker som komme til deg.

Altså kjennes det ut som du er utenfor din egen kropp? Har du kribling i magen, eller som om det er en stein i brystet? Blir du kvalm eller svimmel, eller kjenner du deg tom? Kommer ingen ord til deg, kjenner du ingenting? Hva betyr det å kjenne ingenting?

Se om du kan svare på noen av de spørsmålene for deg selv, og se om svarene er helt like uansett hvilken situasjon du er i. Er det noe som er annerledes når du er alene versus når du er sammen med venner? Eller med familie? Er det ingen endring?

Alt dette kan være med på å gi deg informasjon om hva som foregår, og om du virkelig ikke kjenner noe, eller om det er mer vanskelig å forstå hva du kjenner eller ikke kjenner. Det kan også hjelpe deg å ha litt mer å si, når du snakker med andre om hvordan du har det.

For det høres det ut som du kan vurdere, i alle fall på sikt. Det sier jeg fordi det er kjipt å leve uten å kjenne på følelsene sine, da blir det fort tomt og trist for oss, selv om følelsen ikke alltid er behagelig å kjenne på.

Jeg håper noe av dette ga deg noen svar eller noen tips, jeg legger også ved noen artikler.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no