Jeg har så mange tanker i hodet, får stadig "mental breakdowns"

Hei,

Så bra du starter med å skrive til oss når du kjenner det på denne måten, og ikke helt vet hva du skal gjøre.

Det høres ut som du er litt overveldet av hverdagen din, og ikke helt forstår hva som skjer. Det kan være en vond og slitsom kombinasjon. Likevel skriver du noe om det som stresser deg, kanskje er det en god ide for deg å starte der.

Hva er det som stresser deg ved skole? Blir det mye prestasjonsangst og stress over fremtiden? Hvordan påvirker det skolehverdagen din? Om det blir veldig stressende hver dag på skolen, er det da så rart om du blir sliten og trist, siden skolehverdagen er såpass stor del av tiden i dagene dine? Er det noe du kan gjøre for å stresse litt ned her? Noe du kan prioritere, og noe du kan slippe? Kan familie og venner hjelpe deg med noe av dette?

Hva er det med venner eller gamle venner som stresser deg? Er det en pågående situasjon som er vanskelig, eller er det tanker om noe som har skjedd før? Er det noe du kan løse, enten selv eller med hjelp, eller handler dette mer om å slippe noe som tidligere har vært vanskelig?

Har du alltid hatt det som dette, eller er det nye tanker og følelser som melder seg?

Noen av disse spørsmålene kan det kanskje være nyttig for deg å se nærmere på og besvare. Så er det også viktig å huske på at du er i en krevende alder der det skjer mange forandringer både i kroppen din og rundt deg, og det er en del press og stress med skole og venner. Du forsøker å finne ut av hvem du er og hva du skal bli, det kan mange ganger være svært vanskelig og slitsomt.

Det jeg også tror er at det er nyttig å snakke med venner og familie, eventuelt andre rundt deg, for å få hjelp og støtte underveis. Det er alltid mer krevende å gå gjennom vanskelige dager og perioder alene, og spesielt om du egentlig trenger å få sortert litt hva som skjer. Når vi blir slitne og fortvila er det ekstra vanskelig å finne ut av hva vi egentlig tenker og føler, og hvorfor.

Det å snakke med andre, eller skrive som du gjør her, kan hjelpe deg å finne litt mer ut av det. For eksempel har du som sagt skrevet noe av det som kjennes vanskelig ut her, kanskje har du gjort det uten å være klar over det en gang. Når vi må formulere hva som skjer og hva vi tenker og hva vi føler, så kan det bli klarere for oss. Og vi må formulere det både når vi snakker med andre, og når vi skriver.

Det kan også høres ut som du trenger litt pause og det å få hvilt deg. Jo mer slitne vi blir, dess vanskeligere kan det bli å ta pauser eller skjønne hvordan vi skal slappe av. Da er det ekstra viktig å stoppe litt opp, og passe på at du får gjort noe du bare har lyst til, som ikke handler om krav eller skolearbeid eller noe du må få til.

Det kan kjennes umulig ut å få til noe du bare har lyst til, spesielt om det er mange "bør" og "må" greier i hverdagen din og du kjenner deg sliten. Men det å ta seg tid til noe som bare er fint eller gøy, det er det som gir deg mer energi til å få til resten. Noen ganger handler hvile om å få sove eller ligge på sofaen, mens andre ganger handler det om å se en film med en venn eller gå en tur i skogen (for eksempel).

Jeg håper noe av dette ga deg noen ideer videre, og at du åpner litt opp om hva som skjer og hva du trenger for å få det bedre.

Det er ikke bra å gå alene med å være så sliten at du tenker det hadde vært bedre å slippe alt. Det at du tenker det er et stort og alvorlig tegn på at du burde snakke med de rundt deg om hvordan du egentlig har det, og få hjelp til å få hvilt deg mer i hverdagen.

Følelser er ment å fortelle oss og de rundt oss hvordan vi har det og hva vi synes om hverdagen vår, og det høres ut som du er veldig overveldet av intense følelser for tiden. Da er det kanskje rett og slett for mye, og du trenger mer hjelp, støtte og trøst.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no