Jeg jobber meg i hjel, men kan ikke slutte med det heller

Hei.

Dette høres ut som for mye samtidig. Du beskriver at du er overveldet, har for stor arbeidsmengde, og kjenner at du egentlig ikke klarer det. Da er det noe som må endres så du ikke sliter deg helt ut.

Det er klart at om du har det økonomisk strevsomt, så er det en ekstra påkjenning i seg selv, i tillegg til at det ligger noe nødvendig i å måtte jobbe.

Likevel tenker jeg at det er viktig at du snakker med noen for å få hjelp til å se på om det er noe du kan endre eller få hjelp til, så du slipper noe av stresset ditt.

Kanskje finnes det økonomisk støtte du har krav på, for eksempel?

Det andre er at du skriver du er perfeksjonistisk. Jeg forstår at du har lyst på gode resultater, og du har rett i at det kan være relevant i livet.

Samtidig er ikke perfeksjonisme egentlig den beste måten å gjøre det bra på i verden. I tillegg kan det ødelegge for erfaringer du kan ha nytte av i livet, og en del muligheter.

Hvis vi skal klare alt perfekt og være best i alt mulig, så kan det fort hindre oss fra å prøve oss fram og lære av det.

Det er også et umulig prosjekt, så det du gjør er å skape muligheter for å kjenne deg mislykka.

Sannheten er at du kan lykkes og gjøre det bra, uten å gjøre alt perfekt. Og med mindre perfeksjon kan du i tillegg hvile deg mer og hente deg inn.

Så skjønner jeg at det ikke er så lett å endre tankemønster fra en dag til den neste, eller bare bestemme deg for å gjøre ting annerledes.

Men kanskje du kan teste ut tanken på at den måten du lever hverdagen din på nå ikke er helt bærekraftig?

Som sagt synes jeg du burde snakke med noen om det. For det er ikke meningen at du skal gå alene og ha det så vanskelig.

I tillegg har vi større vansker med å se gode løsninger eller alternativer til hverdagen vår, når vi blir stressa, overvelda og slitne.

Jo mer sliten du blir, desto mindre orker du å gjøre eller endre, og så lesser du kanskje på med mer av det som gjør deg sliten.

For eksempel at du isolerer deg mer fra venner, som kanskje kunne gitt deg påfyll og energi i hverdagen, i stede for å be om hjelp og hente deg inn når du trenger det.

Det er litt typisk at vi fyller på med alt det vi må og bør gjøre, når livet blir vanskelig. Men det kan fort gjøre det verre for oss.

Snakk med venner og familie om hvordan du har det, om du kan, og ellers kan du også kontakte helsesykepleier på skolen eller snakke med noen på helsestasjon for ungdom.

Du kan få hjelp med økonomisk rådgivning, psykisk helse, perfeksjonisme og arbeidspress, og så videre.

Husk at ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut. Det kan likevel være viktig å jobbe med å justere hverdagen din noe, så du ikke blir helt utbrent.

I tillegg til svaret mitt legger jeg ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no