Begynner å irritere meg over alle rundt meg, hvorfor har jeg det sånn?

Hei,

Det kan være flere grunner til at du har det som du beskriver.

Delvis er det sånn at livet går opp og ned. Noen ganger er vi mindre motivert for hverdagen vår, og vi kjenner oss slitne og lei.

Du er i tillegg i starten av tenårene, hvor kroppen og spesielt hjernen er i en voldsom utvikling. I tillegg skjer det mye nytt rundt deg med endringer i skole, krav og venner.

Du skal lære mye nytt, prøve mye nytt, bli mer selvstendig og finne ut hvem du er. Det er med andre ord mye på en gang.

Midt i at det er mange flere krav og du samtidig utvikler deg mye kan du også bli overveldet og stresset. Da kan du bli sliten, og mindre motivert eller glad av det.

Akkurat hva som gjør at du har det som du har det er du likevel nødt til å finne litt mer ut av selv.

Jeg foreslår å bli litt mer nysgjerrig på deg selv, begynn å legge litt mer merke til hva du tenker og føler.

For å få hjelp til det kan du snakke med noen rundt deg, som foreldrene dine eller andre du stoler på.

Vi tenker mange ganger at vi må vite hva vi skal si til andre for å kunne snakke med dem, men mange ganger kan det hjelpe oss å bli klarere på noe ved å snakke med andre.

Når du må formulere det du tenker på eller føler så kan det hjelpe deg forstå det bedre. Du hører selv hva du tenker og føler når du sier det høyt, og du kan kjenne hva som er riktig når du får oppfølgingsspørsmål eller hører hva andre tenker.

Kanskje er det noe som har skjedd mellom deg og venninnen din som gjør at du irriterer deg på henne? Eller er du ekstra stressa og sliten av skole eller noe annet, og det påvirker andre deler av livet ditt? Eller er det rett og slett hormonforandringer som gjør at du kjenner deg generelt mer gretten og som at alt er kjipt?

Har du for mye du skal rekke eller gjøre, så kan det fort kjennes mer slitsomt ut å skulle være sosial eller svare på meldinger, for eksempel.

Kanskje du trenger å finne koselige eller spennende ting å gjøre i hverdagen, som gir deg litt påfyll og energi? Kanskje det er på tide å prøve lære seg noe nytt eller finne tid til en hobby?

Hvis du ikke har noen du kan eller vil snakke med, så kan du eventuelt skrive for deg selv. For eksempel kan det å skrive dagbok eller skrive i notatbok hjelpe deg til å forstå deg selv litt bedre. Det er litt som å ha en samtale med seg selv.

Hvis du kjenner deg plaget av dette og du har det veldig vanskelig, kan du også snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper dette hjelper deg til å finne mer ut av dette.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no